Jeg har hatt det sånn flere ganger.
For selv om alle har sagt at det er vårt bryllup og vi som bestemmer har de likevel veldig mange meninger og synspunkter på alt.

For oss ble løsningen relativt enkel:
1. De som har mange forslag til ting vi bør tenke på har blitt bedt om å sette opp en liste, så kan vi sammenligne den med de listene vi allerede har satt opp.
2. De som begynner å "styre" valgene våre får spørsmål om de er villige til å betale for å få se alle de tingene de ønsker at vi har... (vi har for eksempel ikke de helt store planene om å ha gaver til alle gjestene, og en muffin/cupcake til hver gjest med monogrammet vårt på, men om noen føler at vi MÅ ha det, skal de få kjøpe det inn og dele ut)

Det har fungert fint

For oss er problemet mer at en fort kan bli mer engasjert i planlegginga enn den andre, og da butter det fort litt i mot hvis det skal skje planlegging. Derfor har vi bestemt at vi setter av en kveld/helgelunsj i uka til å snakke om status på planlegginga, hva som står igjen og hva som skal prioriteres neste gang. (og ja, vi har begge jobber med mye fokus på koordinering, effektive møter og excelark)

NESTEN så jeg blir litt misunnelig. Her er det nesten ingen som bryr seg av familie (og delvis forloveden også..). Alle kan ikke fatte og begripe hvorfor jeg allerede tenker på alt fra dekorering av bord til hvilken musikk som skal spilles. Jeg sier bare at hvis det hadde vært opp til dem å planlegge detta bryllupet, hadde vi hatt verken tid eller råd! Gr. Helt motsatt, men mister nesten motivasjonen av det også.

Enig med resten i alle fall. Hva har egentlig svigermor med å være med rundt og se på lokaler anyway? Jeg hadde blitt forbanna hvis min svigermor hadde lagt seg så mye oppi vår planlegging av bryllupet. Blir reint sinna på dine vegne! Slapp av, ta deg en pause, og håp at svigermor glemmer det bort en liten stund slik at dere kan snike dere til litt planlegging på egenhånd etter hvert