"Ingerms" wrote: den kirkelige vielsen handler mer om kjærlighet enn "kirkelige greier" En vielse er egentlig ikke er kirkelig rituale på linje med dåp og konfirmasjon, og man står derfor veldig fritt til å velge hva den skal inneholde

Det var vel kanskje å ta i litt? Og rett og slett selvmotsigende rent lingvistisk. En vielse er absolutt et kirkelig rituale..det blir jo utført i kirka eller et vigslet rom, av en vigslet person som representerer DNK. Kirken har temmelig klar oppsett over hva en vielse skal og kan inneholde, og det er opp til presten å si hva den ikke får inneholde. Jeg har opplevd at både par og gravfølger har fått nei på både tekster og sanger fordi de ikke er kirkelige, så det kan faktisk skje.

Vi er begge personlige kristne og det er viktig for oss at vielsen ikke bare "føyer oss sammen" som par (strengt tatt holder det med papiret), men at vi sier Ja til hverandre foran Gud, og at det blir holdt en seremoni som symboliserer Hans velsignelse over forholdet.

Nå har jeg kanskje et litt annet perspektiv enn de fleste og bruker begrepene litt annerledes, men jeg opplever ikke at vielser har noe tungt religiøst preg, ihvertfall ikke i forhold til vanlige gudtjenester i DNK. Og heldigvis får man velge tekster og salmer selv, og har en del å velge mellom. Men siden det er en kirkelig og kristen vielse vil det jo alltid være innslag av Gud og tro.

Vi skal velge salmer som handler om kjærlighet, og ikke så mye "ære være Gud", siden det er oss og vårt ekteskap dagen dreier seg om for oss. Vi skal ha en solosang som handler om at Gud har skapt oss for hverandre, utrolig romantisk og samtidig kristen, noe som er viktig for oss. Jeg har vært i vielser der solosanger ikke har vært spesifikt kristne, men hatt et fint budskap om kjærlighet eller betydd noe spesielt for paret. Klassisk musikk har jeg også opplevd. Når man snakker om "Highway to hell" synes jeg forsåvidt det handler om respekt for stedet man har valgt å vie seg i. En ting er at man ikke tror på det man lover, en annen ting er å rett ut gjøre narr av det. Ikke bare mtp. trossamfunnet, men også på tradisjonene rundt oppførsel i kirka. Og der er det nok "gammelkjerringa" i meg som snakker, ikke den kristne

Hva andre tenker og hvordan andre velger å gjøre det er opp til dem, men personlig har jeg aldri forstått at folk vil delta i seremonier de ikke støtter eller står for. Har egentlig lurt litt på hva folk tenker om å si Ja når presten spør om de vil "love foran Gud". Har løftet noe mindre verdi for dem? Sikkert ikke, det er bare en tanke av mange jeg har tenkt gjennom livet Tradisjon er en fin ting som man bør bevare, og dersom "barnetroen" er en del av ens tradisjon er det ikke noe i veien for å gifte seg i en kirke, det finnes ingen gradering av tro. Når man imidlertid rett ut sier at man ikke tror på Gud og egentlig ikke bryr seg om en kristen vielse tenker jeg litt for meg selv at personen/-e kanskje burde velge en vielse som passet dem bedre, det er utrolig mange vakre, sterke og meningsfulle "metoder" å velge mellom.

Nå får jeg sikkert både pepper, salt og tyn for en særdeles upopulær mening, men jeg er gammeldags og tradisjonell og ikke så opptatt av det som er på moten

"gledesei" wrote:

Hva andre tenker og hvordan andre velger å gjøre det er opp til dem, men personlig har jeg aldri forstått at folk vil delta i seremonier de ikke støtter eller står for. Har egentlig lurt litt på hva folk tenker om å si Ja når presten spør om de vil "love foran Gud". Har løftet noe mindre verdi for dem? Sikkert ikke, det er bare en tanke av mange jeg har tenkt gjennom livet Tradisjon er en fin ting som man bør bevare. Når man imidlertid rett ut sier at man ikke tror på Gud og egentlig ikke bryr seg om en kristen vielse tenker jeg litt for meg selv at personen/-e kanskje burde velge en vielse som passet dem bedre, det er utrolig mange vakre, sterke og meningsfulle "metoder" å velge mellom.

Jeg er 100 % enig med deg. Selv kunne jeg aldri ha lovet på noe som jeg ikke tror på, det hadde ikke vært et gyldig løfte for meg. For å være brutalt ærlig; kunne like gjerne ha lovet å elske og ære Fredrik foran påskeharen/julenissen - det hadde blitt så utrolig falskt.... Derfor velger Fredrik og jeg å ha sosialhumanistisk vielse. Og vi ender opp med en høytidelig vielse med både blomsterpike, diktopplesning og strykere, men uten salmer og bønner. Ja det har tatt litt ekstra planlegging og brainstorming å få det til. Kirkelig vielse hadde vært så utrolig mye enklere; da er lokale, vigsler og musikk i boks på et blunk - men hvem sier vel at det skal være enkelt å planlegge bryllup :skrekk: