Er jo det som er problemet, hun klarer ikke se ting fra min side.
Hun har aldri opplevd å bli så urettferdig behandla som faren min har vært mot meg.

Jeg håper hun får opp øynene snart, syns det er veldig trist om hun ikke kommer bare pga hun ikke vil forstå hvorfor faren vår er bedt.

Jeg har valgt å bare drite i hva søstra mi mener, det er hennes tap, jeg skal ikke la det ødelegge planlegginga og dagen min.
Har spurt ei venninne om hun ville være forlover og hun sa det var en ære og bli spurt og syns det var kjempe koselig. Hun gleder seg veldig, så da har jeg løst dilemmaet