Da jeg prøvde og kjøpte kjolen min i april sa jeg at jeg planla å gå ned i vekt, og det ønsket og ønsker jeg jo enda. Jeg sa da at jeg trodde 5-8 kg var realistisk, og da selgeren virket skeptisk til dette måtte jeg påpeke at jeg jo er nærmere 20 kg overvektig (jeg bare tror selv at jeg har det godt fordelt på kroppen da, jeg er jo veldig høy og formfull). 

Så greia er at i morgen skal jeg til Tromsø igjen for å prøve kjolen på nytt slik at vi kan begynne justeringene på den, og jeg har ikke klart å gå ned det jeg skulle. Det har vært en røff sommer, og etter ferien hadde jeg faktisk lagt på meg så jeg veide 6 kg mer enn da jeg prøvde kjolen. Jeg har nå klart å ta av all den vekta, og er kanskje et par cm større rundt midja enn da jeg prøvde kjolen min... 

På den ene siden håper jeg jo å kunne ta av mer fram mot bryllupet, men jeg innser jo nå at det blir begrenset hvor mye jeg klarer å ta av på de tre månedene, og at jeg ikke KAN gå ned for mye for at kjolen skal passe. Den har snøring i ryggen da, så jeg håper å få gjort det slik at den passer nå og kan snøres inn litt hvis jeg får endret litt på formen til bryllupet. Jeg er i en veldig god dur nå for tida. Men jeg kjenner jeg gruer meg til å måtte fortelle at jeg ikke har klart å gå ned noe, spesielt etter at hun var så skeptisk og jeg var så fokusert på at jeg skulle gå ned. Det er flaut, rett og slett. 

Så skal jeg også snakke med hun på salongen om å legge opp kjolen, den er i gulvlengde og jeg ønsker nemlig å kunne ha høye hæler, og i utgangspunktet ville jeg jo også ha en litt kortere kjole, men jeg kjenner jeg er bekymret for at hun skal prøve å snakke meg ut av det. 

Føler meg bare litt utilpass, og måtte bare få lettet litt av hodet.