Vil svare her jeg også selv om det er en stund siden siste innlegg

Jeg har en svigermor som er veldig snill og hjelpsom, men det er vel egentlig mest retta mot sin sønn og lillegutten vår. Stig (min kjære) sier at hun bryr seg om meg også og er glad i meg, men jeg vet liksom ikke. Føler det er et litt sånn varierende forhold vi har, jeg vet ikke helt hvor jeg har henne tror jeg. Altfor ofte kommer hun med kommentarer som jeg ser på som sårende, men som hun ikke mener slik. Dessuten er jo Stig hennes kjære godgutt da som skal få det akkurat som han vil og jeg føler meg ikke så inkludert. Når svigers snakker så er det ofte om lokale ting som jeg ikke har noe med, og da føler jeg meg jo litt utenfor.

Nå har vi hatt noen feider etter at lillegutt kom til, det er nok mye fordi jeg er lei meg for at mine foreldre ikke får så god kontakt med han ettersom de bor 180 mil unna [smilie=aiwebs_003.gif], så da klarer jeg ikke å la de være besteforeldre. Kall meg gjerne egoistisk men det er vanskelig når man er så glad i foreldrene sine og skulle ønske de ikke hadde flyttet. (De flytta for et år siden, akkurat da de fikk vite at jeg var gravid.)

Men alt i alt er jeg veldig fornøyd med både svigermor og svigerfar, de er veldig snille og vil hjelpe til med alt. De er begge kjempeglade for at vi skal gifte oss og hjelper til med planleggingen ettersom vi skal gifte oss i hjemtraktene til Stig. Det er bare det at de sier ofte litt dumme ting, og jeg blir veldig fort såret. Jaja, jeg tror det skal gå seg til og at vi får et bra forhold etterhvert 😀