Nå synes jeg snart at ting må roe seg her. Føler at ting har gått i ett de siste årene. Først så hadde vi en liten jente som har affektanfall, noe som er skremmende nok, men før vi fikk vite hva det virkelig var, var det i alle fall skremmende å ha en liten jente som plusteslig falt bort og ikke pustet på en liten stund. Så roet det seg litt, så ble min mor veldig dårlig med hjerte en periode og så ble Ole syk og han har ikke kommet seg hundre prosent enda, og i går var lillegutt på sykehuset.

I går rundt klokken 11 fikk vi telefon fra barnehagen om at de satt og ventet på ambulansen, guttungen hadde besvimt og de fikk ikke kontakt med ham. Vi hev oss i bilen og opp til sykehuset. Heldigvis er verken vi eller barnehagen langt fra sykhuset. Da vi kom dit, var han våken, men veldig slapp og veldig bleik. Merket at han ble glad da han så oss og hadde lyst til å gråte, men var så slapp at han orket ikke det. Han kom inn på et undersøkelsesrom og de undersøkte ham. Tok en del blodprøver og urinprøve av ham. Han kviknet til og blodprøvene og urinprøven var fin og siden han var i full vigør igjen utpå ettermiddagen, skrev de oss ut. Vi skal bli innkalt til EEG, for å se om dette kan ha noe med eplepsi å gjøre. Videre ut fra det, vil de ikke gjøre noe, da er det bare å håpe at det ikke skjer igjen og hvis det gjør det, så må vi ta kontakt, var beskjeden vi fikk.

Ikke noe kjekt å gå rundt slik å ikke vite, men får håpe det var et engangstilfelle og at vi slipper slikt igjen. I barnehagen var de også i sjokk i går og de har holdt et ekstra øye med ham i dag, hentet ham litt tidligere enn vanlig, for jeg synes det var vanskelig å la ham være der, men legen mente at han kunne gå og når han selv ville dit, så følte jeg at det var det riktige å gjøre.Jeg måtte ta et par telefoner ned i barnehagen også, bare for å forsikre meg om at han virket helt fin og det gjorde han. De følte seg ikke helt trygge der nede heller ,så de holdt ekstra oppsyn med ham og kommer til å gjøre det fremover og det er jo betryggende.

Vel, nok et syteinnlegg fra meg, men godt å få litt ut, for det var en skremmende opplevelse.