Tusen takk alle sammen! Dere er helt fantastiske! Er så godt at dere er så støttende og bare gir positive ord. Er akkurat det jeg trenger nå. STOOOR klem til dere alle sammen! [smilie=f050.gif]

Så han sist nå på mandag da jeg hentet de siste tingene mine. Da var han på en måte den Jakob jeg er vant til å se rundt meg. Kjærlig, oppmerksom og gav meg blikk som kunne tyde på at dette vil ordne seg.

Men så er det det han sier som setter meg veldig ut... :vræl: ](*,)
Han sier at det jeg føler nå av kjærlighet for han etterhvert vil gå over. Da sa jeg at når han sier sånne ting føler jeg at dette er slutt for godt. Og da svarer han bare med at han kan ikke love meg at alle følelsene er på plass inne 3 mnd f.eks. Og samtidig sier han at det er så godt å høre meg si at jeg elsker ham!! ](*,)

Han har ikke fortalt foreldrene sine om oss og kunne tilogmed fortelle at de nettopp har fortalt det til bestefaren hans i Tyskland og han ble så lykkelig og sendte en utrolig koselig påskemelding til oss på mobilen til Jakob hvor han gratulerte oss så masse og at han gledet seg til å treffe Jakobs utkårede til sommeren. Hvorfor forteller han meg slike ting? Han må jo skjønne at dette gjør sinnsykt vondt!!!! Eneste han har fortalt det til er bestekameraten sin, søsteren sin og en annen kompis som la merke til at forlovelses ringen hans var tatt av.

Han spurte om vi skulle ta en kaffe sammen til søndag. Har ikke snakket med ham siden mandagen nå og hører absolutt ingenting fra ham. Han har tilogmed sluttet å trene på det SATS senteret hvor jeg jobber som ligger nærmest der han bor. Selv tør jeg ikke ringe ham eller sende sms da jeg er redd jeg legger enda mere press på ham. Men her sitter jeg og savner alt ved ham og har det forferdelig vondt. Men har bestemt meg for å kontakte ham på søndag hvis jeg ikke har hørt fra ham innen da angående denne kaffen han så gjerne ville ta sammen med meg.

Føler meg rett og slett helt forferdelig! [smilie=000203f9.gif]

"Stavangerpar" wrote: Ja,det er ikke så godt å vite hva en skal si eller råde deg til enn er så utrolig forskjellige og reagerer forskjellig. Hadde dette vært meg, hadde jeg ikke presset ham,men også prøvd å si til meg selv at jeg ikke ville vente i alle evighet og sette en grense for meg selv og ville han ikke si noe mer når den grensen var nådd,så hadde jeg gjort alt jeg kunne for å kutte ham ut. Det er ikke lett når det er noen enn elsker høyt, men en må prøve å ta vare på seg selv og sine følelser og ikke brenne lyset i begge ender.

Håper at ting ordner seg til det beste for deg.

Igjen en kjempegod klem

Takk for det! =)

Jeg skal jo i tillegg flytte inn i den nye leiligheten vi skulle flytte inn i sammen alene, så tilogmed det blir en stor prøvelse. Men kanskje det blir en måte å kunne begynne på noe eget også. Får vel bare se slik på det og begynne å venne meg til å ha et liv som ikke inkluderer Jakob. For min egen del.