Endelig har vi fått toastmaster! Vi har vært så i tvil om hvem vi skal spørre, men endelig var det noen som skrudde på lyspæra her.

Han sa ja på flekken, og ble veldig glad for å bli spurt.

Vi har vært sånn i tvil, fordi de som er morsomme er ofte rotete, de som er ryddige er ofte kjedelige, de som er flinke til å tale i forsamlinger hos oss er grove i munnen og resten snakker svensk. Vi endte opp med en som snakker svensk, men regner med at det går bra for alle. Det å være toastmaster innebærer såvidt jeg vet det samme i Sverige som i Norge også, så det burde gå fint sånn sett.

Nå er det meste på plass, så nå kan jeg snart lene meg tilbake og bare glede meg til bryllupet! [smilie=wub.gif]