Først : Takk for alle svar.

Når det er sakt kjenner jeg at jeg blir 1 : litt lettet over å høre at det aldri er for sent på en måte, og 2: litt frustrert på at man MÅÅÅÅ gjøre son og slik for å få "et godt liv". Dette er for all del bare slik jeg tolker det som er skrevet, men ja...

Jeg har det siste året levd på ca 5 000,- i måneden, der jeg har vært vell så mye "hjemme" (i kjelleren til svigers... Kverke meg noen!) og litt mindre på jobb. Jeg har vært vikar, assistent, barnehagetante, vaskehjelp, ekstremvasker (kaller det de, da alt jeg vasket hadde blitt grønt, hårete og illeluktende. SPYYY), støttekontakt, lagerarbeider... Ja, litt forskjellig. På en måte har jeg blitt rikere på dette året. Jeg ser at jeg kan klare å leve et liv der jeg ikke har utdanning, men som såklart inneholder mindre kasjmir og silke enn et liv som verftsleder f.eks.

I praksis har jeg likevel levd på mer enn de 5 000,- jeg i snitt har fått på konto i måneden. Min kjære har til tider jobbet døgnet rundt (såklart med de 8 timer obligatorisk kviletid, men likevel), og til tider har han vært mer hjemme enn meg, men alikevel tjent ca det tredoble av det jeg har. Til igjengjeld har jeg funnet ut ganske mye. Noe av det viktigste jeg har funnet ut er at det er så og si umulig å komme inn i butikkbransjen/handelsbransjen generelt kanskje, uten at man alerede har erfaring innen den bransjen. Det er nesten så jeg vurderer å gå til en butikk og si at jeg kan jobbe frivillig der i sommer så jeg har noen måneder med kassaarbeid på CVen. Men kanskje bare nesten...

Dette med utdanning er en fin ting. Jeg nekter ikke på det! Men, for å svare Altgodt om hva jeg tenker å studere, så er det motedesign. Dette fordi det er "det eneste" som er i hode mitt for tiden, og jeg klarer ikke å bytte det ut med noe. Jeg kunne sikekrt likt meg som advokat, men orker ikke tanken på å ta opp igjen 60 fag, + å gå FHS, millitære, realfagene jeg ikke tok på VGS osv osv for å komme inn på jus studier. Jeg kunne sikkert også levd godt som kontordame på en økonomiavdeling... Men jeg ser for meg at jeg kommer til å gå lei den jobben.. Så derfor sitter jeg ofte igjen med motedesign.

Det er egentlig trist. For det er hardt arbeid, jeg kan ikke bo her jeg bor nå og likevel få tjene penger, og jeg får knappest studert det i Norge. Vi har Esmod (ca 300 000,- for 3 års skole + at jeg må bo privat i Oslo, SiO godtar nemmelig ikke Esmodstudenter) Stipendet ligger på under 300 000,- for 3 år... Noe som vil si at jeg må leve og bo utav egen lomme, + at skolen vil trolig ta så mye tid at jeg ikke kan ha deltidsjobb i tillegg. Et billigere alternativ er Kunsthøgskolen i Oslo. De har også noe slikt, og de er vanlig semesteravgift på ca 500,- pr semester. Der får jeg i tillegg søke om å bo hos SiO. Problem? Det er i norge, det er bare 13-15 studenter som er innen det fagfeltet, så lite stimulering kontra en ren moteskole ser jeg for meg... Så egentlig ingen gode alternativer for norsk studier.

Prismessig er nok verken New York eller London overkommelige på stipend heller, og Kjøpenhavn har jeg ikke satt meg inn i enda. Sukk.

Planen som jeg egentlig hadde i høst var noe slikt som dette:
- Jobbår
- Folkehøgskole Design &Fashion
- Få jobb med kassaerfaring
- Få jobb i klesbutikk?
- Finne produsent.
- Starte nettbutikk?

Jeg vet rett og slett ikke... Jeg ser for meg at jeg kan leve fint med det over. En venninde av meg driver en nettbutikk med utstyr til dyr, jobber på en klesbutikk for å få en inntekt frem til nettbutikken går bra, holder på å bygge et nytt hus og hun har en flott kjæreste og hund. Hehe. Kjenner jeg blir imponert. Hun er for øvrig også bare 21, og har hatt nettbutikken i snart 2 år tror jeg.

Nei jeg vet ikke dere... Jeg må nesten tenke på det. Men en ting er nok desverre sikkert uansett: jeg orker ikke tenke på bryllup før etter jul. Så jeg kommer nok til å holde meg litt utenfor en stund.