Bilder kommer når det kommer bilder av bare meg. Vil ikke utlevere partneren min.

På fredag møtte jeg min forlover utenfor resturanten. Hun hjalp til med og bære inn, og fikk blitt litt kjent med lokalet.
Deretter dro vi hjem til meg og koste oss med deilig mat, kjole prøving/sying, lage litt lister for morgen dagen, lagde bukettene og bare lom skravlet og koste seg. La meg 22. Ingen nerver.
Brudgommen sov på hotel.

Våknet litt før vekkerklokken skulle ringe 8. Gikk og satte meg på dataen og prøvde og få i meg litt frokost. Ikke så mye nerver, men det var jaggu ikke lett og spise forde.
Kom selvfølgelig forsent til frisøren. Vi begge er noen skikkelig somle-kopper. En kronisk sykdom har vi konkludert det med
Det var rett i frisørstolen hvor det ventet jordbær og champagne.
Nesten 3 timer brukte vi, men det var meg mye røykepauser, tusle rundt og bare slappe av. Når forloveren var ferdig med sitt hår var så snill at hun dro ut for og kjøpe champagne til fotograferingen, sikkerhetsnåler (nødløsning til kjolen) og litt rundstykker.

Sminken tok jeg meg av selv, og det ble helt perfekt

Fikk pakket oss inn i bilen og kom oss avgårde. Og vi kom nesten 20 min forsent.. Haha

Men fortsatt ingen nerver. Utenfor stod min sjekke far i bunad og våres 2 barn vledig ventende. Og dere skulle hørt kommentarene fra barna. Om jeg hadde følt meg som en prinsesse fra før av gjorde jeg det ihvertfall nå!

Kirketjener som var meget oppgitt, starten kirkeklokkene like brått som de sluttet.

Og der... Sto den vakreste og flotteste kjæresten min og virkelig strålte. Vi strålte om kapp!
Vi var så stolte av hverandre og forelska i hverandre.
Jeg gikk inn og smilte og vinket og var så ubeskrivelig lykkelig
Hele vielsen gikk helt nydelig. En flott, morsom, rørende og personlig tale fra presten. En nydelig venninne satte sitt preg på en sang valgt av meg, men viten om årsaken av valget. Sangen ble så flott at maaange tok til tårene.. Inkludert brudgommen.
Vi klarte og si ja, selv om vi gjorde det litt rart.

Kjæresten nesten løp ut gangen, og forloveren kommenterte at han trodde ikke noen rakk og ta bilder. Den standard bilder på trappa, bilder rundt om eller med fotografen osv, som alle går igjennom, men som jeg nå forstår hvor inviduelt det er, følelsen osv. For dette var jo mitt. Sånn som sikkert da alle plutselig finner ut av.. hehe.

Skal korte ned resten: Fantastisk nydelig mat, rørenede taler, men heldigvis ikke mange etter vårt ønske. Masse god drikke og en helvetes bra fest etterpå!!

Drømmedagen [smilie=wub.gif]