Dagen har vært her, den var minneverdig og nå er vi snart på vei hjemover

Dere får vite mer når vi er vel hjemme igjen...

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Nå er vi vel hjemme, jeg er på jobb igjen, barna er hjemme med mannen (barnehagestreik og han har friuke - perfekt timing!).

Nuvel. Historien om vårt intime bryllup!

Onsdag 23. mai:

Jeg sender mann og barn innover til Jessheim mens jeg selv går på jobb, klarer knapt å jobbe noe som helst, men får unna et par ting som må gjøres før helga. På ettermiddagen hiver jeg meg på en buss til Oslo, møter min kjære på Helsfyr og vi går på Metallicakonsert Jentene er trygt plassert hos svigers og gørrkoser seg der.

Torsdag 24. mai:

Opp kl. 6 for å rekke flyet kl. 9 - GJEEEEESP!!!! Vel framme på flyplassen mens vi sitter ved gaten og venter på å få komme ombord, forteller vi jentene den egentlige grunnen til at mamma og pappa vil til København. Minstejenta bryr seg ikke så mye, eldstemann bryter spontant og høyt ut: E N D E L I G ! Kunne ikke annet enn å flire litt av henne da...
Vel framme, etter å ha fått bagasjen på plass på hotellet, så fant vi ut av busser, hvor rådhuset var m.m. sånn at vi slapp å styre med det dagen etter (taxi med manglende/dårlig sikring av små barn i så vill trafikk er uaktuelt for oss, derfor buss).
Bading og hårvask av begge jentene før legging, en ting mindre å ta seg av på morgenen (minstejenta HATER å vaske håret!).

Fredag 25. mai:

Fikk dusja og fresha meg litt opp, vaska håret og sånn (langt, tykt hår + dårlig hotellhårføner = lang tørketid for håret). DEILIG frokost, utrolig god buffet på hotellet. Klovnen Pjerot kom også innom frokostsalen og gjorde stor suksess (Tivoli Hotel kan anbefales!).
Vi fikk lånt strykebrett, bestilt drosje så jeg fikk henta blomster m.m. Alt vel så langt.

Mannebeinet tok med seg jentene på rommet og begynte å gjøre både de og seg selv klar til vielsen, og jeg heiv meg ut i drosja. Avtalte med sjåføren at han skulle vente utenfor blosmterbutikken mens jeg løp inn og henta blomstene. Kom inn i butikken, og innehaveren var ikke der, kun hennes far!!! 😯 Blomstene var ikke klare, og jeg blei stressa... Innehaveren kom etter ca. ti minutter, anbefalte meg å sende drosja av gårde, for dette blei unødig dyrt for meg, hun skulle fikse ny drosje. Jeg gikk ut, betalte drosja (han bare rista på hodet over at blomstene ikke var klare) og kom inn igjen. Stod og trippa mens hun fiksa siste rest på blomstene. Hun trodde at jeg først skulle komme halv tolv, noe jeg hadde snakka om i en e-post tidligere, men hadde endret til at jeg skulle komme umiddelbart fra "morgemaden" til hennes butikk, noe hun tydelig ikke hadde fått med seg... Vel, blomstene blei ferdige! Nydelige hvite roser til de tre små jentene som skulle være brudepiker, en flott og lang epleblomstgren til meg [smilie=love0004.gif] Hun bestilte en ny drosje til meg, og den var på plass etter fem minutter. Han kjørte meg tilbake til hotellet, gratulerte så mye og fortalte en masse om tyrkiske bryllupstradisjoner. Veldig koselig!

I mellomtida så var kusina mi på plass oppe på hotellrommet, hadde fletta håret til jentene og strøyk brudepikekjolene da jeg kom inn. Forloveren min med familien satt i lobbyen og blei med meg opp (sammen med KJOLEN 😀 var hun som hadde med den). Jeg heiv meg inn på badet og fikk gått på do, heiv på meg undertøy og strømpebukser, sminka meg og så stelte kusina mi håret mitt. Blei en flette fra høyre side av panna mi og nedover til bak venstre øre, sidehestehale med krøller og blomsterhårbøyle med blomstene på høyre side - enkelt og fint.

Hoppa i kjolen, pakka lommebok, mobiltelefon, lipgloss og busskort i veska, tråkka i skoa og gikk rett i bussen (holdeplass rett utenfor hotellet). Der var vi litt av et syn!!! Jeg i stor (vel, kjolen er liten til brudekjole å være, men allikevel er det en relativt stor kjole) kjole, mannebeinet i bunad (med hatt!), tre søte små jenter i kritthvite brudepikekjoler, min fine forlover, samboeren til forloveren min og min skjønne kusine, alle sammen i fine klær - i fullt firsprang inn i bussen (kusina mi fant ikke lommeboka si i det vi gikk ut av hotellrommet, så blei litt leiting etter den, uten hell). Så satt vi der, med store smil og fulle av forventing. Hoppa av på riktig holdeplass og måtte gå halvveis rundt Tivoli (ikke så langt som det høres ut) for å komme oss til rådhuset. Så beglodd har jeg aldri følt meg noengang!!! Vi var framme på rådhuset ca. 20 minutter før vielsen og va. ti minutter før det var satt oppmøte i papirene. Vi var litt forvirra i forhold til hvor vi skulle gå, men et annet brudepar pekte vei for oss

Etter å ha vente i eviiiigheeeeteeer (i følge jentene ), så blei vi ropt opp. To damer og to menn i sorte kapper møtte oss, med hyggelige smil, og loste oss inn i bryllupssalen. Seremonien var kort, men høytidelig og veldig koselig. Minstejenta syntes nok det var litt småskummelt å være der, så hun stod stille og alvorlig ved siden av meg og holdt et godt tak i skjørtene på kjolene :nååh: Vi sa våre JA! uten nøling, utvekslet ringer og blei da herr og fru.

Ute på rådhustrappa fikk vi tatt en del bilder, fikk masse oppmerksomhet frar folk rundt oss og minstejenta fikk et sinneanfall av dimensjoner!!! Veldig festlig... Fikk i henne litt smoothie, gikk til parken vi hadde plukka oss ut (dvs. kusina mi dro til hotellet og kikka mer etter lommeboka si) og fant ut at vi hadde valgt helt rett [smilie=love0004.gif] Parken var og er nydelig! Vi gikk stille og rolig mot kafeen i barnas tempo, stoppa på en bru og tok flere bilder (og smilte og lot noen japanske turister ta et bilde av oss også) og kom oss etterhvert opp til kafeen. Der fikk vi oss et stort bord under en parasoll (strålende sol og godt og varmt). Jentene fikk løpe rundt og leke som de ville (var lekeplass rett ved kafeen), vi fikk oss en god lunsj (kusina mi kom rett før maten var servert - og hun fant lommeboka si!), drakk hvitvin og bare slappa av (i den grad man gjør det med nysgjerrige og viltre småbarn til stede). Forloveren min holdt den nydeligste talen for oss, veldig uventa, men utrolig koselig! Er SÅ utrolig glad i den jenta :nååh:

Etterhvert blei det på tide å bryte opp og finne veien tilbake til hotellet. Han ene som rydda bordet etter oss, hadde akkurat kommet på jobb da vi skulle reise. Han gjorde STORE øyne da han så meg. "Skal i giftes?!?!?" "Nei, vi har allerede gjort det," svarte jeg 😀 Kusina mi fortalte at vi hadde hatt bryllupslunsj der i parken, og i det jeg resite meg opp og skulle gå, måtte han kikke litt mer... "Åh! Hvilken SMUKK kjole!" (trenger jeg nevne at han var homofil...). Herlig kompliment på dagen vår [smilie=love0004.gif]

Her skiltes min forlovers og våre veier seg. Min mann og jeg skulle tilbake til hotellet sammen med kusina mi, for hun skulle passe jentene og vi skulle ut og spise middag. Forloveren min og hennes sambo skulle sjekke inn på et annet hotell, få seg middag og legge lilletulla.

Da vi kom inn i lobbyen til hotellet igjen, så la personalet der merke til oss (de kan ha gjort det da vi dro ut også, men da hadde vi så dårlig tid til busen at vi ikke fikk med oss noe som helst). De ropte "til lykke" og smilte til oss der vi stakk opp i heisen.

Jeg bytta til en annen litt lettere kjole, fikk vist kusina mi det viktigste i forhold til kveldsstellet til jentene. Vi fikk ringt etter en drosje og så dro vi ut. Jeg glemte å dobbeltsjekke adressen til restauranten, men regnet med at den vår kjent nok for drosjesjåførene. Der tok jeg feil! Etter litt styr med telefoner m.m., så fikk vi adressen, og etter å ha kjørt forbi restauranten fant vi den til slutt.

Brdr. Price restaurant har nydelig mat og kan virkelig anbefales! Vi spise tre retters, drakk vin og hadde hver vår drink til desserten. Utrolig nydelig! Etterpå så gikk vi bare hånd-i-hånd fra restauranten (og blei igjen ønsket "til lykke" og vandret litt i Københavns gater, før vi fant ut at vi tok en tur til Nyhavn. Satte oss på en uterestarant der og bare nøyt livet før vi tusla tilbake til hotellet, mette, glade og veldig fornøyde, for å avløse kusina vår (og forloveden hennes, som kom til hotellet to minutter før vi måtte dra).

Bortsett fra litt stress med blomstene (få blomstene levert er min anbefaling etter denne erfaringen ) på formiddagen, så blei det en stressfri, rolig, romantisk og uhøytidelig dag som vi minnes med glede og kjærlighet nå i etterkant. Det blei et bryllup helt etter vår smak, og vi er så glade for at vi gjorde det på denne måten. Vi anbefaler det gjerne til andre som vurderer å gjøre noe lignende!

Og bilder sier dere?
Sorry, legger ikke bilder av hverken barna eller meg selv åpent på nettet der andre kan søke de opp...