Har enda ikke landet men må mellomlande litt for å gi en rapport
Etter mnd med forberedelser hadde vi bestemt oss for at fredagen skulle vi ha til å roe ned. Alt skulle være klart i god tid slik at det bare var litt pynting igjen. Men uken før ble anderledes. Lillegutt skulle nå begynne å innrede sin spisestue med påfølgende diare og feber og grining og atter grining. Alt som jeg hadde tenkt skulle gjøres i god tid ble nå til at det måtte gjøres fredag. Vi sto på pinne fra kl 10.00 til 01.30 Da tilnærmet stupte jeg i seng. Da gikk det akkurat 7 min før lillegutt våknet og hadde sin aller første våkenatt. Etter noen små timers søvn var det på tide å stå opp. Hoppet i dusjen og jeg og datteren min og forloverne dro til frisøren. Satt og halvsov mens jeg satte med hårruller og tenkte hvordan skal dette gå. Eneste fordelen var jo at nervene var jo mer eller mindre bedøvet Men så begynnte jeg å få det for meg som jeg pleier. Synes ikke håret var fint, heller ikke sminken selv om alle de andre påsto det motsatte. Det er nok dessverre bare slik jeg blir perfeksjonist til fingerspissene 😀 Brudebilen sto utenfor å det var påtide å komme seg avgårde til vielsen. Nervene hadde begynt å våkne litt nå. Når jeg ankom kirken og så ungene og pappa bare knakk jeg sammen. Tårene trillet. På vei inn til en litt skuffende sur trompet versjon av canon in d begynnte jeg likevell å kjenne at jeg strålte. Nå skjedde det som jeg hadde drømt om. Jeg skulle få min drømmeprins. Han var så utrolig kjekk der han sto. Resten av vielsen var aldeles fantastisk fra ende til annen. Pernille sang som en engel og Henrik leste nydelig dikt. Trompetisten hadde skiftet instrument og spilte en aldeles nydelig You raise me up før det hele ble av sluttet med en rå versjon av To make you feel my love. Utmarsjen gikk og aldeles fortreffelig og smilene våre stivnet omtrent på vei ut. Fotograferingen ble en regnfull men utrolig morsom seanse. Lo så jeg holdt på å dette ut av stolen så de bildene er jeg veldig spendt på. Bryllupsfesten var bare så utrolig koselig med så mange flotte taler at jeg følte jeg satt og grein i 4 timer,Talen fra Tore var bare helt utrolig. Han er ikke den som elsker å reise seg opp i forsamlinger men han sto der og talte rett fra hjerte hvor glad han var i meg og barna. Var ikke et tørt øye rundt det bordet. Maten var utsøkt alt var bare perfekt ledet av en dyktig og vittig toastmaster. Så ble det artig polonese før det var tid for brudevalsen. Hadde jo tenkt å danse til Bruce Springsteens If i should fall behind. Men den hadde jeg rett og slett ikke fått tid til å laste ned på CD så bandet spillte en skikkelig artig vals som vi faktisk klarte oss ganske så bra i gjennom. Teksten lød noe slikt" No kjem ein vals, den vil eg ha med deg" Synes den var helt grei og passet veldig godt i vårt bondebryllup Det ble dans og prat en times tid før det var på tide med kaffi. Der ble det og en del artige historier noen flere taler. Vi satt lenge med bordet både til middag og kaffi men ikke et sekund var det noen som så på klokken før den var blitt 02.30. Hvor var tiden blitt av?. Vi hadde en fin avsluttningssermoni hvor bandet spillte "Gje meg handa di ven" mens gjestene sto i ring rundt oss og vi gikk rundt og takket hver og en av gjestene for at de kom. Festen fortsatte videre for de som ville og 04 var vi i seng. Var så vidt jeg orket å få av meg kjolen før jeg la hodet på puten og sovnet som en stein. Det var den bryllupsnatten Nå er jeg bare så utrolig lykkelig for å få være fru Eikeland og så utrolig glad for at vi klarte å gjennomføre en fantastisk bryllupsfest hvor vi sitter igjen med minner for resten av livet [smilie=love0034.gif]