Tusen takk!
Kjenner jeg nesten griner litt bare av å lese gjennom dette, gleder meg sååååå mye til folk begynner å komme med bilder.

Ja, det var helt perfekt.

Jeg kjenner nå at jeg er glad jeg ikke hang meg opp i detaljene i planleggingen, for det første fordi ting går galt, og for det andre fordi det rett og slett ikke føltes viktig. Det at vi ga hverandre vårt ja, i kirken jeg elsker og hadde familie og venner rundt oss, var det eneste som betydde noe. Og det var så overveldende å ta inn over seg, at jeg rett og slett ikke kunne ha satt "ordentlig" pris på fancy sjampanjeglass, fancy kakesett og alle de andre detaljene man hører om her inne.

Bryllupet vårt ble også en perfekt blanding av formelt og uformelt. Vi hadde verdens kuleste prest som sa at Gud hus er barna hus, så ingen fikk holde barna "i line". Og den regelen fulgte vi resten av kvelden også, og det bidro nok veldig til at ungene storkoste seg. Og siden de ikke fikk beskjed om å sitte rolig og være stille, ble det nok mye mindre bråk enn det kunne ha blitt hvis de ikke fikk springe litt, snakke med gjestene og sånne ting.

Det er svært svært lite jeg ville forandret på om jeg skulle gjort det igjen, og jeg tror ikke dagen kunne blitt bedre på noe vis!