Nå har det jaggu gått over en måned. Det gikk litt tid før alle inntrykkene klarte å synke inn - jeg vet knapt om de har gjort det ennå. Stadig vekk prater vi med gjestene og får vite nye, små detaljer som vi ikke fikk med oss på selve dagen men som er fantastiske ting som bygger opp rundt inntrykket vårt dagen. Dagen var ikke mindre enn en festdag, i ordets rette forstand. Jeg har hørt mange si og sett mange skrive at bryllupsdagen var verdens beste dag, men jeg var allikevel ikke forberedt på hvor bra dagen faktisk skulle bli...

Men torsdag og fredag, DET var et evig stress. Vi fikk lokalet allerede onsdag kveld, og begynte sånn smått å flytte ting og tang dit. Det ble mange kjøreturer (ca to mil) mellom mor og lokalet.. Vi drømte selvfølgelig om å slappe av med gjestene fredag kveld, møte alle på hotellet, ta en øl og slappe av. Det ble ikke helt som planlagt. Etter en lang dag med fullt opp sjekka vi inn på hotellet ca halv tolv på kvelden, og jeg var allerede stressa over at jeg ikke var i seng for å sove ut før den store dagen. Jeg skulle bare nedom baren for å si hei til de som satt der.. og var såpass lettlurt at jeg satte meg ned. Det var faktisk utrolig trivelig, jeg fikk en øl i hånda og snakka om alt mulig med flere av studievennene mine som jeg ikke hadde sett på evigheter, og gikk ikke opp på rommet før godt over ett (mens sambo selvfølgelig satt igjen med en øl til). Og selv om hele meg skrek at nå MÅÅÅ du sove.. så tok jeg i stedet og tappa i badekaret og slappa fullstendig av mens jeg hadde mitt første friminutt helt alene hele fredagen. Det var faktisk fantastisk. Jeg kan ikke tenke meg at vi sovna før klokka var rundt tre og klokka stod på sju, men det gikk helt fint, vi fikk sove og våkna greit neste dag.  

Den store dagen. Vi spiste frokost sammen, og møtte også svigermor til frokosten. Hun var nok like nervøs som oss  Klokka 08.30 kjørte han meg til frisøren, og her satt jeg i over tre timer og ble dullet med. Veldig behagelig for nervene  Jeg la min egen sminke, og brukte tiden på å gå gjennom talen min jeg fremdeles ikke visste om jeg skulle holde. Nervene var egentlig helt under kontroll.. jeg følte meg veldig rolig, snakka med frisøren om stort og smått og alt gikk fint. Fotografen, ei god venninne av sambo, kom innom en tur og tok noen bilder tidlig i pyntinga.

Siden håret mitt har en tendens til å flyve overalt så skulle krøllene mine få en siste definering etter at jeg tok på brudekjolen, så de siste 45 minuttene satt jeg i frisørstolen med brudekjolen på. Og når jeg hadde sminket meg ferdig, tok på kjolen og satte meg ned i stolen... da kom tårene. Hjertet dunka, sommerfuglene var ville og jeg visste knapt hva jeg skulle si eller gjøre, jeg ble så rørt. Merkelig nok var dette den eneste gangen hele dagen jeg ble sånn - og jeg hadde forventet å være helt på tuppa hele dagen. Men etter dette lille "sammenbruddet" så var egentlig alt bare utrolig artig. Brudgommen med sine to forlovere kom med cabrioleten (som tilhører samboeren til ei venninne av meg) og henta meg i salongen, og her i fra var alt bare latter og et evig smil. Kanskje med unntak av når den ene forloveren sprang opp i mors leilighet for å hente brudebuketten, som mor hadde satt opp med villblomster, og han kom ned igjen med ei mugge med halvvisne, blasse villblomster.. jeg tror haka mi var på bakken  Men jeg skjønte heldigvis raskt at dette MÅTTE være feil bukett og sendte han opp igjen, og da klarte han og storebror å finne riktig bukett. Og jeg er så utrolig fornøyd med den! Den var akkurat det jeg drømte om

Vi kjørte til forloveren min og hentet henne, og tok samtidig et par bilder på gårdstunet hos familien hennes. Så var vi litt i tvil om hvor vi skulle for å ta bilder (vi hadde aldri rukket å kjøre rundt i bygda for å bestemme lokasjonene..), men vi kjørte ned til elva like ved sentrum, et sted jeg hadde kommet på dagen før. Og det var en kjempesuksess! Mest fordi vi kom over en fantastisk kornåker på veien, bildene derifra ble jeg utrolig fornøyd med.

Eneste minuset med fotograferingen var... sola. Utrolig mye sol. Det var så ufattelig varmt den dagen, og når fotografen i tillegg brukte reflektorer så snakker vi virkelig steking. All sminken min var borte lenge før kirka  Så jeg angrer definitivt ikke på at jeg brukte penger på vippe extensions, de redda looken min den dagen!

Vi avslutta med å ta bilder et par kilometer unna kirka, sånn at ingen så oss rett før kirka og vi hadde kort vei bort.

Vi parkerte utenfor rett rett før halv tre, og stod noen få minutter ute før vi gikk inn. Bare jeg tenker tilbake på det nå så får jeg sommerfugler i magen. Jeg er så glad for at vi valgte å gå inn sammen! Hele veien fram til vielsen, det var så mye gleder og latter, det var en fantastisk opplevelse. Så når vi stod der, helt alene utenfor døra mens klokkene ringte og vi visste at alle satt der inne og ventet på oss.. Det er ubeskrivelig. Rett og slett. Vi så på hverandre og smilte og bare gledet oss. Og når døra gikk opp og vi begynte på veien opp kirkegulvet.. Alle vennene våre, slekta, familien, jeg klarte ikke annet enn å smile og smile og smile. Solisten vår, ei venninne som studerer til operasanger, sang til brudemarsj frå Øre helt nydelig. I ettertid har mange sagt at de grein som bare det mens vi gikk inn, mens jeg bare smilte.

Det er mange detaljer fra vielsen som er uklare, men det er også mange detaljer som sitter igjen. Spesielt musikken, vi hadde tre solistnummer derav to var duetter med sopran og baryton. Helt nydelig, vi har fått så utrolig mye skryt for all den fine musikken i kirka, så det ble en veldig lett vielse.

Med festlokalet bare 3-400 meter unna så gikk alle gjestene bort til grendehuset, mens vi tok oss en bitteliten sjarmørrunde med cabrioleten bare for å nyte finværet i den. Vi kom dit samtidig med gjestene, og tok noen glass med drikke mens vi ventet på at vi kunne gå inn til middag. Etter kun kort tid med mingling ble det klart, og vi gikk inn først mens gjestene fulgte etter oss. Jeg ønsket velkommen og introduserte toastmasteren, og så gikk det slag i slag med forrett (kongekrabbe), hovedrett (entrecôte) og dessert (jordbær med is).

Vi hadde kvelden før skrevet en detaljert tidsplan for toastmasteren som vi skulle gi til han da, men gjett om vi klarte å gi han feil ark med bare cirka tidspunkt skrevet da! Så middagen gikk litt i rykk og napp, men det var ikke toastmasterens feil, kun vår egen udugelighet. Maten var superb, talene passende lange og varierende med både latter og tårer. Brudgommen måtte ut på do sånn at jeg fikk kyss fra guttene (to ganger!), mens jeg tilslutt gikk ut "for syns skyld" siden mannen også ønsket seg kyss fra jentene  Vi måtte opp på stolene og ned under bordet tre ganger tror jeg, og sang en ufattelig lang sang fra svigermor om mannens barndom. Det var kanskje greit det ble med en sang. Mannens gudfar fikk plutselig oppdraget med å si takk for maten, for det hadde vi selvfølgelig glemt. Jaja!

Etter middagen tok det utrolig lang tid før kaffen var klar, så det ble en del venting på kaffegjestene. Men alle middagsgjestene var også utendørs sammen med dem, det var fri tilgang på øl og det virka som alle hadde det greit til tross for venting. Til slutt ble det kakekutting, og med 24 kaker til rundt 100 gjester så var det iallefall mer enn nok! Vi tok mange av talene under kaffen, inkludert min egen, og det gikk ganske greit. Ingen nerver, nesten ingen grining, det gikk bra helt til jeg nevnte forloveren min og jeg så at hun grein som bare det. Da klarte jeg ikke å holde tårene tilbake selv. Har litt nerver for talen i etterkant, er redd jeg sa litt mye rart, men trøster meg med at ingen husker noen taler uansett.

Etter kaffen sneik vi oss ut for litt fotografering i solnedgangen, før det ble inn igjen for flere taler og til slutt brudevals. Jeg var utrolig nervøs for den! Det gikk greit? Ikke mer enn det - vi gikk oss mer eller mindre fast i et hjørne  - men det ble da på et vis! Vi danser til Edelweiss, sunget av Charmian Carr og Bill Lee fra Sound of Music. Og uten at jeg visste det så hadde mannen ordna med Ketil Stokkan med Romeo rett etter valsen, så da gikk vi rett over i en swing som også var uten andre på gulvet! Heldigvis tok studievennene våre ansvar og kom "hoppende" inn på gulvet i Romeo-stil, så det ble et veldig bra minne.

Etter dette var det full fest, det gikk tilsammen 181 flasker øl  

I tillegg til noen liter brennevin og vin. Baren ble ikke så organisert som planlagt, men folk tok ansvar og stod der uten at vi spurte noe den kvelden. Det var mange småting som ikke ble som planlagt, det er mye som kunne gjort bedre, men dagen ble fantastisk! Og på siste buss hjem klokka tre satt vi bakerst og sang med på alle de skitneste sangene til linjeforeninga vår før vi endte opp på nachspiel på et hotellrom i en liten time før vi tok kveld. Det ble rett og slett en fantastisk FEST fra morgen til kveld