Endelig er det min tur å skrive her 😀

Vi hadde en kjempefin bryllupsdag og det virket som gjestene også trivdes,ja, jeg vet de gjorde det, for det var bare godord å høre fra alle. Noen sa at det var det fineste selskapet de hadde vært i og at de ikke hadde spist bedre mat osv.

Kan jo prøve å skrive et referat av dagen:

Dagen startet ti over halv åtte, jeg hadde bedt om vekking klokken halv åtte, men det ble jo ikke gjort, men heldigvis så var jeg våken, så det gikk bort ti min der, men det er jo ikke det verste, selv om jeg skvatt litt når jeg så at klokken var over halv åtte. Grunnen til at jeg skvatt var jo tanken på " hva om jeg ikke hadde våknet av meg selv" Vi (jeg og May , min eldste datter og forlover) stelte oss og gikk ned og spiste frokost. Vi brukte god tid og spiste og koste oss. Nervene var ikke til stede, jeg var utrolig rolig. Solen skinte, så dette lovet jo godt for dagen.

Da vi hadde spist, fikk jeg nøkklene til rommet jeg og min mann skulle ha om natten. Så vi flyttet ting over der og så ruslet vi til frisøren.

Frisøren begynte straks på håret mitt. Jeg har jo som dere sikkert vet, langt og veldig tykt hår, så det tok sin tid. Så kom fotografen til frisøren og vi åpnet flasken med musserende og skålte, Lene, samboeren til den eldste nevøen til min mann kom også og fikk et glass mussernde. Sakis (kokken på Oliveto) kom også innom med tapas og det lille jeg greide å få ned, det var kjempgodt. Vi koste oss med dette alle tre.

May, ble også pyntet og hun var så nydelig, kunne jo tro at hun også var brud. Neglelakk fikk hun også på, helt mot slutten og i den røde kjolen sin var hun bare et syn. Jeg kan virkelig være stolt av å ha ei så flott datter, på alle måter.

Svanhild-Krestense var også innom å fikk ordnet seg på håret og hun ble så fin atte, men jeg tror ikke hun helt skjønte hva som skjedde. Hun stod bare helt stille med brudepikebuktetten i hånden og så rundt seg med store øyner. Hun sa ikke et ord, da de ordnet henne på håret, satt bare helt stille og så rundt seg.

Jeg fikk også buketten hos frisøren og den var bare nydelig, viste at min mann kom til å finne en fin bukett til meg og jeg angrer ikke et sekund på at jeg lot ham ta ut en.

Tiden gikk fort og frisøren begynte å stresse litt på slutten. Jeg spurte om vi begynte å få dårlig tid da svarte bare Lene " det skal ikke du bry deg om i alle fall" så klokken ble litt over et før jeg var på Frelsesarmeen, men et par minutter må en vel å lov til å være forsinket. Henning var så snill og kjøre meg fra frisøren til Frelsesarmeen, stilig var han i dressen. Han gjorde sitt for at alt skulle være bra.

Da vielsen startet gikk ungene først inn, så kom jeg og mamma. Helt ærlig så husker jeg ikke så mye av akkuart det, jeg vet bare at jeg tenkte, når er dagen i gang for fult. Vielsen var utroig fin,det jeg husker og følte at vi hadde valgt rette salmer og rett soloinnslag. Thormod holdt en vakker tale, som han alltid pleier. Guttungen var trett, så han sovnet under vielsen og jentungen begynte å synge bæ bæ lille lam.

Etter vielsen så ble det gratulasjoner utenfor frelsesarmeen og noen bilder, så var det å signere papirene og så bar det avsted for å ta bilder. Vi hadde jo sol, men det blåste en del, så det var til tider litt vanskeig for Ole sin forlover å holde solskjermingen oppe, men det gikk jo bra, så lenge vi var på Slettebø og tok bilder. Vi skulle også til Skadbergsanden og ta bilder og der blåste det sikkert stiv kuling og det gikk bare ikke ann å få holde oppe solskjermingen. Fotografen tok et bilde da Ole og hans forloer og Henning prøvde å holde oppe solskjermingen.

Jeg er veldig godt fornøyd med fotografen og de bildene jeg har sett til nå. Gleder meg til å få se resten av bildene. Han var frempå og tok biler i situasjoer som kan være kjekke å ha, men som liksom ikke er sånn offisielle bilder.

Når så bildene var tatt, bar det avsted til Oliveto og til våre kjære gjester der. Vi annkom akkuart i følge kjøreplanen, så dette så jo bra ut. Vi kom opp til gjestene våre til sangen " jag trodde englana fans" og fant plassene våre. Så holdt Ole en velkomsttale og vi fikk skåle første gang, som mann og kone. Så lå alt i hendene på vår toastmaster. Han greide seg utrolig bra synes jeg.

Vi hadde en pause mellom 4 og 5 rett og gikk litt på overtid. Vi skulle ha vært ferdige klokken 20.30, men var ikke ferdig før 21.05 og kaffegjestene var kommet. Så var det å få gjort det om til festlokalet. Vi fikk vår første dans som mann og kone og kuttet så kaken. Så var festn i gang.

De eldste gjestene begynte vel å gå i et tiden og da vi gikk i to tiden, var de enda noen igjen, men en del var dratt. Mange hadde jo 1.5 times kjøring hjem,så jeg forstår jo at de ikke ønsket å være helt til slutt da. Men å ha fest frem til to, syne jeg var helt passe, selv de siste gjestene ble sittende igjen til tre da, de var nødt for å forlagte lokalet.

Hele dagen fra middagsbordet og til vi gikk, var stemmningen på topp. Ikke en gang var der antyding til at stemingen vil synke, fra vi annkom til vi dro fra festen. Vi fikk høre at det var et meget fint bryllup, enkelte sa til og med at de ikke hadde vært i finere bryllup, spist så fin og god mat noen gang osv osv. Vi koste oss og det gjorde gjestene også, så da kan det vel ikke bli bedre. Jeg klarer bare ikke å beskrive dagen, slik jeg følte at den var. Dagen kan ikke beskrives med ord

Ungene holdt ikke ut lengr enn ved middagsbordet så de gikk rett over ni, alikevell synes de det var kjempekjekt og snakker om dagen med ivere og glede og vil gifte seg igjen, så jeg er overbevist om at jeg gjorde rett da jeg tok dem med. Vi fikk også skryt for hvor fint ungene satt med bordet. De satt nesten hele middagen gjennom, et lite avbrekk bare.