Fredag 17. november hadde koret mitt CD-fest, kor vi feira våre bragder med julesang, blomster og taler! Før publikum kom øvde vi på en kjærlighetssang, "Kjærlighet kommer og kjærlighet går, ingen vet vegen vi vandre.....". Dette var i utgangspunktet litt merkelig syns eg, men eg tenkte at vi berre hadde bytta korets "sosiale" sang mens eg hadde vore ute i permisjon.
Etter at det offisielle programmet var ferdig fikk vi vite at det kom en overraskelse til slutt, og alle var like spente! Ka e det som skal skje?!!?
Etter at vi hadde sunget første vers av sangen, (forøvrig en sang eg ikkje kunne, sida eg ikkje har vore med siste året...) delte koret seg i to, og eg prøvde så godt eg kunne å være med til ei av sidene, men fikk ikkje lov - og blei ståande igjen aleine på midten! Forvirra og skjelvande! 💡
Presidenten i koret kom og fulgte meg fram på scenekanten, mens koret fortsatte å synge. Etter enda et vers i uvisse ser eg at min kjære som sitte i salen begynne å leite etter nokke i lomma.... Han kjem opp på scena frå salen, går ned på kne og spør om eg vil være hans i dager og år! [smilie=love0031.gif]
Og vips - så var vi forlova!! Med vakker korsang bak oss, og jublande publikum i salen!!