Det var 23.april.2008, jeg var på jobb, og han kom innom butikken for å lokke meg med på fjelltur, noe motvillig sa jeg ja( sist gang vi gikk den fjellturen bannet jeg som en gammel bryggesjauer, det er rimelig tungt i begynnelsen, og han ble sur fordi jeg var så drittsur hele veien opp).

Men, jeg ville jo gjerne trimme litt da, så ok, han skulle få foreldrene sine til å passe barna.

Så jeg mannet meg opp, og begyndte å gå, føltes ikke så mye lettere denne gangen,men jeg ville jo så gjerne komme i mål, så jeg trakket etter. Han pleier å gå temmelig fort, og attpåtil så har han sjumilsstøvler, 1.92 høy og enorm skrittlengde, åsså kommer lille meg ruslende etter....

Men synest han var extremt tålmodig denne gangen,stoppet og ventet, og ble ikke sur selvom det kom mange gloser fra meg...

Vi kom oss til toppen på det berømte Rundefjellet, gikk bort i Lundeura, der det er en haug med lundefugler, satte oss ned å såg på utsikta, var så utrolig flott den dagen( skal se om jeg får lagt ut et bilde), helt stille på sjøen og solnedgang attpåtil 😀

Så huker han seg ned på kne og spør om jeg vil gifte meg med ham, huff, da ble jeg satt ut, selvom vi hadde snakket om det, for så å legge det på is en stund.

Jeg svarte selvfølgelig ja, det andre spørsmålet mitt kunne jeg spart meg for, men prøver jo å passe økonomien litt, så jeg spurte: eh, hva måtte du betale for ringene.................no comments..... 😳

Han kjenner meg, så fikk jo rodd meg litt iland, men gurimalla alt som detter i hodet mitt på feil tidspunkt....

Men,men, vi er fortsatt sammen, og turen ned fra fjellet husker jeg knapt, svevde vel tenker jeg....

Så ventet masse gratulasjoner når vi kom hjem, han hadde jo sagt det til foreldrene våre på forhånd, og de ble veldig glade, heldigvis. 😀