Vi har vært sammen et par år, og samboere snart ett år når han nå høytidelig gikk ned på kne og fridde for 2 md siden. Han kjøpte forlovelsesringer og familie og venner har blitt behørlig informert, hvorpå alle er glade på våre vegne, og vi er ganske så ny-forelsket selv igjen også :-).

MEN, når jeg tar opp emne "bryllup" så blir det plutselig veldig vanskelig for han. Ikke fordi han har fått kalde føtter mht å gifte seg med meg, men fordi han rett og slett ikke orker å ta stilling til hvor/når/hvordan osv. Det er altså det praktiske som er litt vanskelig for han - selv om jeg har sagt jeg gjerne tar meg av den biten (det er jo ikke unaturlig).

De første ukene la vi litt løse planer, og han var med på den biten. Selvom ingen bestemte noen dato snakket vi om vår/sommer 2013. Men nå klarer han ikke helt ta stilling til dette heller...

Jeg får "gode råd" av venner som sier man skal bare sette i gang og ordne og planlegge, så dukker han nok opp til vielsen... men jeg er veldig i mot å gi ultimatum, eller "presse på" noen det å gifte seg!

For ordens skyld så kan jeg legge til at vi begge er over 40, ikke har barn å ta hensyn til og ingen av oss har vært gift før. Vi er altså ingen fjortiser ;-). At han har fått kalde føtter og ombestemt seg er jeg også overbevist om ikke er tilfelle. Vi har snakket om dette, og har planer for fremtiden osv. Kommunikasjonen er ganske god føler jeg. Men når det kommer til dette med å sette dato - og nå til og med årstall for bryllup så blir det plutselig vanskelig.

Han har alltid vært av den formening at man ikke behøver å gifte seg for å leve sammen resten av livet, men har skjønt at det betyr noe for meg å gjøre dette. Han har derfor antagelig fridd mest for min del (selvom jeg ikke har sett mannen så forelsket på lenge, lenge 🙂

Har noen erfaringer med menn som blir som guttunger når det gjelder å ta litt viktige avgjørelser som dette? Selvfølgelig er det individuelt, men for å få ut litt av min frustrasjon så skriver jeg her i håp om noen gode råd/kloke ord 🙂

Problemet er altså i utgangspunktet at vi vil begge gifte oss, men er uenige om hvor lenge en skal vente, og han evner heller ikke å klare å komme med noe fornuftig utover "time will show". Jeg vil ikke sette noen ultimatum, men burde jeg? Er det slik at en skal gå rundt å vente til mannen i det hele tatt blir KLAR for å snakke om det?? I så fall så er verden enda mer merkelig enn jeg trodde...Det var jo han som fridde.