Det blir nesten 5,5 år siden min kommende mann sørget for forlovelsen. Vi hadde nettopp feiret 1.årsdagen til vårt eldste barn. Når gjestene var godt og huset ryddet satte vi oss ned og trakk pusten. Jeg ante INGENTING! Enda mindre visste jeg at jeg en dag ville si ja til å gifte meg (Jeg har inntil nå vært livredd å være hovedpersonen, og at jeg da i tillegg må gå opp kirkegulvet har fått meg til å ikke tenke tanken engang. Nå virker det plutselig helt riktig knis. )

Når vi gifter oss har vi vært forlovet i 2 år