"snart_frue" wrote: Åååh jeg er så i tvil om hva jeg skal gjøre med denne biten! Mannen min er jo spansk og de gjør det sånn: alle har to etternavn, det første etternavnet er farens første etternavn og det andre er morens første etternavn. Ingen bytter når de gifter seg. Men jeg syns det er koselig med samme navn! Nå idag heter han de Armas Lopez til etternavn. Jeg Billing. Og dattera vår de Armas Billing. Han vil ikke bytte Lopez med Billing, og sier at enten blir alt som det er, eller så kan jeg bytte til de Armas Billing (men da blir jo tellende etternavn når vi er i Norge Lopez for han og Billing for dattera vår og meg). Eller så bytter vi alle tre til kun de Armas!

Men hvordan føles det å miste etternavnet ditt (for de av dere som kun har tatt mannens navn)?????? Tenker på alle gangene folk bare har kalt meg Billing, føles jo som å miste en del av meg selv :/ eller slutter man å tenke over det etterhvert?

Kan vel bare svare for megselv her da, men jeg hadde ikke brukt mitt etternavn annet enn i de sammmenhengene jeg virkelig måtte før jeg endret navn, jeg brukte det som hele tiden har vært mitt mellomnavn til etternavn de siste årene, så jeg var bare glad jeg ble "kvitt" det rett og slett jeg da. Så føler ikke jeg mistet noe av meg selv egentlig. 2 år før bryllupet vurderte jeg faktisk å fjerne det siste, men det ble med tanken, hadde blitt litt mye og endra 2 ganger, jeg ville ikke ta min manns navn før vi var gift. Så da hadde jeg måtte hatt nytt pass og alt det der 2 ganger...

Om det er noen andre her som føler de har mistet en del av segselv eller ikke, kan kanskje flere svare på?

"Jasbon" wrote: [quote="vanilla81"][quote="snart_frue"]Åååh jeg er så i tvil om hva jeg skal gjøre med denne biten! Mannen min er jo spansk og de gjør det sånn: alle har to etternavn, det første etternavnet er farens første etternavn og det andre er morens første etternavn. Ingen bytter når de gifter seg. Men jeg syns det er koselig med samme navn! Nå idag heter han de Armas Lopez til etternavn. Jeg Billing. Og dattera vår de Armas Billing. Han vil ikke bytte Lopez med Billing, og sier at enten blir alt som det er, eller så kan jeg bytte til de Armas Billing (men da blir jo tellende etternavn når vi er i Norge Lopez for han og Billing for dattera vår og meg). Eller så bytter vi alle tre til kun de Armas!

Men hvordan føles det å miste etternavnet ditt (for de av dere som kun har tatt mannens navn)?????? Tenker på alle gangene folk bare har kalt meg Billing, føles jo som å miste en del av meg selv :/ eller slutter man å tenke over det etterhvert?

Kan vel bare svare for megselv her da, men jeg hadde ikke brukt mitt etternavn annet enn i de sammmenhengene jeg virkelig måtte før jeg endret navn, jeg brukte det som hele tiden har vært mitt mellomnavn til etternavn de siste årene, så jeg var bare glad jeg ble "kvitt" det rett og slett jeg da. Så føler ikke jeg mistet noe av meg selv egentlig. 2 år før bryllupet vurderte jeg faktisk å fjerne det siste, men det ble med tanken, hadde blitt litt mye og endra 2 ganger, jeg ville ikke ta min manns navn før vi var gift. Så da hadde jeg måtte hatt nytt pass og alt det der 2 ganger...

Om det er noen andre her som føler de har mistet en del av segselv eller ikke, kan kanskje flere svare på?

I alle dager... er vi samme person!? Jeg har nemlig også alltid hatt en lei tendens til å kun bruke mitt gamle mellomnavn (nå endel av etternavnet), fordi jeg alltid uansett måtte si og stave etternavnet mitt minst 2 - 3 ganger før folk forstod. Nå har jeg derimot et navn alle forstår 🙂

haha, skulle vel nesten tro det gidt
jeg måtte også ofte stave og utale mitt gamle etternavn noen ganger før folk fikk med seg stavemåten hvertfall
Så vi har vel noe fellestrekk der