Jeg hadde akkurat den verste invitere-seg-selv-episoden på telefon!

Ei som vi møtte for første gang for en uke siden, ringte nettopp og spurte om ikke vi trengte en ekstra fotograf i bryllupet! Jeg sa at nei, det gjorde vi ikke. Pappa skal jo ta bildene våre, og har vært ganske klar på at han vil ha oss alene slik at han får konsentrert seg og at bildene ikke blir ødelagt av andres blitser etc.

Hun fortsetter å mase, og lurer på om det ikke er mulig å komme uansett, uten å være fotograf? Jeg forklarer at vi allerede har sagt ifra om gjesteantallet, og at det uansett hadde vært mange over henne på prioriteringslisten, siden vi har veeeldig mange vi kjenner bedre, for å si det sånn.

Så presterer hun å spørre: Hvis jeg ikke spiser da?

Jeg sa at hun godt kunne komme i kirken og se på, men at vi ikke har mulighet til å invitere henne noe utover det. Jammen, det er litt langt å reise fra Bergen bare for å komme i kirken! svarte hun.
Og så la hun til: Finnes det ingen unnskyldning jeg kan komme med for å bli invitert?

Hva sier man da da? :skrekk:

Jeg fikk heldigvis avverget hele greia, men hun her må da vinne gullmedaljen om det noen gang skal deles ut premier til de med minst sosiale antenner.