Min samboer har et sjeldent etternavn som det er svært få i Norge som heter. Mitt er mer vanlig og ikke like pent.

Så da vårt andre barn kom og hun også fikk hans etternavn (vi ville ikke ha mellomnavn eller dobbeltnavn på ungene, det klinger ikke bra. Og seriøst, fire navn? Ingen kommer til å bruke det uansett) så byttet jeg til hans. Så her heter hele familien det samme allerede og gjort det i et par år.

Det så litt rart ut på dørskiltet med: Ola Nilsen, Line Nilsen, Robin Nilsen og Helene Vinje... Så ut som jeg var en leieboer eller ei venninne.. Navnene er oppdiktet by the way. Bortsett fra fornavnet mitt da. :flire:

En annen faktor som avgjorde at jeg "sa fra meg" etternavnet mitt er at jeg har to brødre som fører det navnet videre. Hadde jeg vært den eneste som kunne ført navnet videre så hadde jeg aldri i verden byttet

Jeg tror jeg vet hva jeg vil, men er ikke 100% sikker enda. Det er ikke noen tvil om at jeg vil ta hans etternavn som mitt etternavn. Men jeg kommer til å kvitte meg med mitt nåværende mellomnavn da jeg ikke har noen tilknytning til det og aldri bruker det. Så kommer jeg nok til å beholde mitt nåværende etternavn som mellomnavn side jeg ikke har lyst til å kvitte meg helt med det.

Jeg beholder mitt mellomnavn og tar hans etternavn, og han tar mitt mellomnavn. Føler vi starter litt på nytt med et eget familienavn da, og ikke bare fører videre hans )