I utgangspunktet er jeg en moderne kvinne som ikke ønsker å bli gitt bort av noen. Det er vi som skal inngå våre løfter til hverandrel, og skal derfor gå opp med hverandre.

MEN; denne bruden har litt beslutningsvegring, som vanlig.. 😳

Jeg har nemlig en følelse av jeg kommer til å være den eneste av oss søsknene som kommer til å gifte seg. Vi har ikke det beste forholdet, men det kommer seg. Jeg er jo ikke pappa-jente, heller ikke skilsmissebarn, så hvis det faller ned på pappa er vel det bare vanlig og forventet.

"snart_frue" wrote: [quote="Martine"]I utgangspunktet er jeg en moderne kvinne som ikke ønsker å bli gitt bort av noen. Det er vi som skal inngå våre løfter til hverandrel, og skal derfor gå opp med hverandre.

MEN; denne bruden har litt beslutningsvegring, som vanlig.. 😳

Jeg har nemlig en følelse av jeg kommer til å være den eneste av oss søsknene som kommer til å gifte seg. Vi har ikke det beste forholdet, men det kommer seg. Jeg er jo ikke pappa-jente, heller ikke skilsmissebarn, så hvis det faller ned på pappa er vel det bare vanlig og forventet.

Jeg er i utgangspunktet enig, at jeg ikke skal "gis bort". Men jeg vil det allikevel, bare for opplevelsen av å se mannen min stå der å vente på meg. At han enda ikke har sett meg (siden dagen før) eller brudekjolen. Og å gi æren til pappa/stefar. Jeg skulle jo i utgangspunktet ha både far og stefar, men pappa har sagt at han gjerne vil spille inngangslåten på piano så det blir bare stefar som følger meg opp...

Nettopp det jeg også har begynt å tenke på er om han egentlig vil føle seg litt snytt... Han har jo vist mer interesse for oss/meg etter at vi bestemte oss for dette bryllupet enn tidligere.

Og så vil jeg ha "the moment" hvis ikke kan vi like gjerne ta fotgrafering og alt annet også før vielsen.

Hmm. :-k

Nettopp! Stolt pappa øyeblikk som sikkert de fleste pappa-figurer har selv om de ikke uttrykker de i klartektst.

Nei, godt det er jul, så vi skal hjem på ferie.