jeg skrev dette i en annen tråd for noen dager siden.
jeg skrev et kort og et kjempe nydelig halse kjede til henne
det ble mange tårer da gitt

Vi hadde egentlig bestemt oss for å ha forlovere av motsatt kjønn.
Men så ble gubben litt usikker, og det ble jeg også. Vi klarte ikke å velge mellom de to vi ville ha, så jeg ringer gubben å sier, du.. hvorfor ikke bare ha to forlovere?
Så endte jo opp med det, og to dager etterpå, snakker jeg med bestevenninnen min som gledet seg så mye til å være brudepike. Hun spurte nemlig ikke om det, men skrek "jaaaa, da skal jeg være brudepike" da hun fikk vite at vi skulle gifte oss
Hun er megakreativ, hjelpsom, og verdens beste venninne. Vi har kjent hverandre i 15 år. Hun var den første jeg ble kjent med da jeg kom til ny skole og vi har gjort så utrolig mye sammen gjennom disse årene.
Da hun kom og vi skulle snakke om brudepikekjoler etc, så sier jeg at "uhm, hvorfor ikke bare være forloveren min liksom? Du gjør jo alt som en forlover skal gjøre, så hvorfor ikke?"
njaaa, neeei, da måtte hun jo holde tale da..
Nei, det trenger hun ikke. Alt jeg trenger er ei som kan hjelpe meg hele veien igjennom. Jeg blåser i om det er noen taler eller ikke.
Så hun skulle tenke på det da, men fikk ikke tenkt lenge nok før jeg sa "ok. da er du forlover da"

Så hun hadde igrunn ikke noe valg, Men jeg tror ikke hun angrer på det i dag, for hun ringer stadigvekk og forteller og kommer med fine råd etc. hehe