Fint for de som velger den løsningen fordi den passer for sine ønsker og valg.

Personlig ønsker jeg ikke bli gitt bort av noen. Dette går vi inn i sammen - det er en avgjørelse vi har tatt sammen - vi blir gift med hverandre. Vi har da tross alt vært samboere i tre år når dagen kommer, ikke akkurat et jomfruelig barnebrud vi snakker om.

"Everlast" wrote: [quote="Trone"]Det høres ut for meg som den mest naturligste tingen i verden for dere! Og flott dere har så nært forhold :nååh: :nååh:

Ja jeg er veldig takknemlig for at jeg har en så snill mamma. :nååh:
Hun og kjæresten min går godt overens det er jeg kjempe glad for.
Mamma gleder seg så på mine vegne at jeg skal gifte meg.

Kjæresten min og jeg ble kjent i mai, vet at vi går fort frem.
Men jeg mener at når begge har så sterke følelser for hverandre slik vi har så ser jeg ikke problemet. [smilie=love0014.gif]
Jeg ønsker og gifte meg med han, dele livet med han i både gode og onde dager og se hverandre få grått hår og rynker og det som alderdommen er hehe. [smilie=smiley_wedding.gif]

Jeg har en meget konservativ mamma - men hun har rett i en ting: Ekteskap er noe man satser på! Og det er ikke feil å bare bestemme seg for at dette er riktig for Oss, og vi ønsker å leve livet vårt sammen!

Så gift dere mens dere er nyforelsket og lykkelige, ta den følelsen med dere inn i ekteskapets grunnmur, og ikke tenk så på at det har gått fort. Gikk fort for oss også, mannen skjønte det bare ikke med en gang.