Jeg har jobbet litt med talen min, men jeg vil ikke visen den til familien min for å få tilbakemeldinger for da får de jo høre den på forhånd. Vi har begge skilte foreldre og det ene settet hans har tatt meg i mot med åpne hender fra dag en, mens det andre settet har jeg fortsatt litt vansker med. Jeg føler at det blir feil å takke det ene paret uten å takke det andre :skrekk: , men jeg kan ikke takke moren og stefaren hans.

Noen kommentarer til talen? Noe jeg har glemt eller bør ta med?

Jeg kommer til å jobbe mer med den, jeg har jo fortsatt god tid, men jeg er så ustrukturert at dersom jeg ikke begynner nå, kommer jeg til å sitte der i bryllupet uten noe å si :whops: .

Talen min:
Det er bare noen få timer siden jeg ble sikker på at jeg kom til å holde denne talen.
Ikke fordi jeg ikke hadde forberedt talen, og heller ikke fordi jeg ikke hadde
lyst til å gifte meg med deg.
Det fantes jo ingen ting jeg heller ville enn det!
Nei da, jeg var bare litt spent på om vi begge kom til å møte opp på samme sted
og til samme tid.....

Det var akkurat her i dette rommet A. for 118 uker (2 år 3 måneder og 4 dager?) siden fant ut at det å gifte seg kanskje ikke var så ille. Han fant også ut at han skulle fri til meg her den dagen, men jeg syntes at et offentlig frieri under bryllupsmiddagen til M og T (storebror og kone) med en lett brisen A ikke var det jeg ønsket. Så jeg sa halvveis på spøk og 100 % alvor at 10 årsdagen er en fin dag å fri på. (Denne dagen var ca. 10 og en halv måned frem i tid) og frieriet ble ikke nevnt en eneste gang i løpet av denne tiden så jeg gikk ut ifra at det var glemt, men der overasket du meg grundig vennen.

Selv om jeg er en gammeldags jente og ønsket at du skulle fri til meg, har vi våre omvendt ting.

Jeg styrer fjernkontrollen med jernhånd. Jeg husker uten å se på den hvor knappene og funksjonene er, du knoter med den.

Når du er usikker på veien ønsker du å stoppe noen og spørre, jeg sier bare kjør på, vi finner det.

Du leser bruksanvisninger, jeg bare leker meg med nye ting og finner ut av det som tiden går.

Du har enda ikke lært deg å barbere deg, ser noen ganger ut som du har prøvd å gjøre det med en rusten sauesaks. Men da kysser jeg deg bare på kinnet der du er litt skabbete og sender deg inn på badet igjen.

Du kan være litt bestemt og hører ikke alltid på mine innspill, og mer den en gang har det skjedd at jeg hadde rett og du tok feil. Så her får du en liten påminnelse om dette:

(her får han gaven som er vist i vedlegget)

Dette er noe jeg har spurt deg om flere ganger, og jeg har fortsatt ikke fått noe annet svar en jeg vet ikke på dette spørsmålet. Hva i all verden fikk deg til, første gang vi møttes å komme bort til meg, løfte meg opp og gi meg en skikkelig knuseklem og gå? Men denne “galskapen” og uforutsigbare oppførselen er jo en av grunnene til at jeg elsker deg så høyt.

Du liker å være til nytte, og vet ikke hva godt du kan gjøre for meg. Når jeg er syk eller har det vondt og du ikke kan få det til å forsvinne, så pakker du meg godt inn i dyna enten foran tv `n eller i senga, henter te og kjærlighetsromaner og duller med meg til den store gullmedalje.

Som vi sier, du passer på meg og jeg passer på deg.

Jeg elsker deg.

Så noen ord til mine svigerforeldre:
Jeg håper at dere kan vise litt overbærenhet med meg nå, for jeg skal prøve å si noen få ord på tysk. Jeg kan ikke garantere for grammatikken, fått det til litt takket være google translate.

Ich möchte euch beide, L und I danken, haben Sie gab mir das Gefühl willkommen und als Teil der Familie vom ersten Tag an. Sie habendazu beigetragen, dass A der große Mann der er heute ist.

(Jeg ønsker å takke dere begge to, L og I, dere har fått meg til å føle meg hjertlig velkommen og som en del av familien fra dag en. Dere har bidratt til å gjøre A til den fantastiske mannen han er i dag.)

Kjære svigermor og svigerfar (E og P), jeg har vimset inn og ut av huset deres i 13-14 år og i 11 av disse som A sin kjæreste. Jeg kan tenke meg at det var litt vanskelig til å begynne med da jeg gikk fra å være T sin venninne til å bli A sin kjæreste. Jeg tror nok at både dere og mine foreldre synes at aldersforskjellen var litt for stor til å begynne med.

Som mamma sa når jeg fortalte henne at vi var blitt kjærester: Gutter i den alderen er bare ute etter en ting. Og vi har vel bevist hva denne ene tingen er for deg, et varig forhold. Evighet.

Men husk at i et forhold trenger man også i blant litt skylapper og dårlig hørsel. Det handler vel stort sett om å holde av hverandre, holde rundt hverandre og holde ut med hverandre. Og det skal vi nok greie!

Da vil jeg be alle reise seg og utbringe en skål for min fantastiske ektemann.