turen gikk helt greit. Men hadde jeg vist hvordan det skulle bli hadde jeg ALDRI tatt bussen.
Brudeparet betalte ingenting, var vi som gjorde det.

Avtalen var at mine foreldre skulle bestille flybillet for oss, siden de skulle til tyrkia, og plassen vi skulle på ikke er ett turiststed.

2 åringen hadde en kjempe tur, null sutring. Ikke i det hele tatt, turen tok litt over 12 timer, hun sovnet en stund. Og da vi gikk av bussen for å være i bryllup i to dager, spurte hun hver gang vi gikk ut døren: Kjøre buss??

Syntes ikke at det var riktig av familien min å forvente at jeg bare skulle si: ja, selvfølgelig skal vi kjøre buss i 12 timer med en to åring for at min søster skal kunne gifte seg med kjæresten sin.

Men ja, jeg sa ja. men jeg kjenner min søster og mor, og hadde jeg sagt nei vel da hadde de nok vært sur på meg enda, og det er ett år siden nå til sommeren. Min søster klager fortsatt om det, og sier at hun ikke er sikker på om hun kan komme i vårt bryllup fordi det blir så dyrt. eller hun sier bare at det blir dyrt.