Jeg har et dilemma her. Uansett hvordan jeg vrir og vender på det så føler jeg meg som en liten bitch :ugh:

Beklager på forhånd at denne blir bittelitt lang siden jeg må forklare litt :-).

Jeg har hatt kontakt med hans forlover angående utdrikningslaget hans og vi hadde satt opp noen helger som passet både for han og for oss. Han er avhengig at jeg er med på planleggingen av tidspunktet siden min forlovede pendler og bor på hybel i ukedagene.

Det er en eneste helg som ikke passer, og det er fordi jeg den helgen skal reise bort og ha eksamen på en utdannelse (samlingsbasert) som jeg nå etter 1,5 år er i ferd med å avslutte.
Den helgen har vi to dager med eksamen og en avslutningsfest - vi er deltakere fra hele landet så det er ikke ofte vi møtes.

Utfordringen er at jeg (det er mine, men vi sier nå "våres) har mange hunder som ikke kan være alene hjemme så lenge av gangen. Spesielt ikke nå siden vi også har en valp. Så når jeg har vært på samlinger har han vært hjemme med hundene - og han liker det :-).

I tillegg er denne helgen helt oppunder når vi skal reise og være borte 1 uke da vi gifter oss, og jeg har slitt lenge for å finne hundepasser til denne uken. Det er overhode ingen enkel sak å finne hundepasser (vi må ha noen som bor her hos oss) til så mange hunder; som både har lyst og ikke minst har kunnskapen og evnen til å se etter de på en god måte. Kennel er ikke et alternativ.

Denne helgen passer altså svært, svært dårlig fordi jeg overhode ikke har mulighet til å finne hundepasser og jeg kan ikke skulke eksamen naturligvis. Alternativet er at hundene er hjemme alene i ca 12 timer - noe som jeg mener er helt uakseptabelt (selv om de selvfølgelig overlever, men det er ikke sikkert møblene gjør det...). Jeg kunne ha "ofret" overnattingen og avslutningsfesten med de andre studentene, men allikevel må altså hundene være altfor lenge alene hjemme pga manglende hundepass.

Dette vet forloveren og har ingen problemer med det, MEN nå har broren hans kontaktet meg og sier at det allikevel blir akkurat den helgen. Grunnen er at han har bestilt seg flybillett den helgen fordi det passer med en fotballkamp han skal på... Til tross for at jeg nå har forklart han hvor vanskelig det hele blir, så viser han overhode ingen forståelse for dette (erfaringsmessig vet jeg at veldig mange ikke har forståelse for dette med dyr uansett - spesielt når de ikke har noe til overs for dyr).

Nå er det sånn at forloveren sier han kan endre dato (han forstår dette), men broren sier da at han ikke er villig til å komme en annen helg. Til info så vet jeg at det koster å fly men jeg kjenner også broren og vet han har mer enn nok råd til dette - det er viljen det står på.

Jeg vet også at deres plan er å komme opp hit å hente han på formiddagen, og at min tilkommende vil ha veldig blandede følelser med å reise når han da vet hva jeg må "ofre" i tillegg til naturligvis dette med hundene.

Dette er selvfølgelig hemmelig (han tror ikke han får noe utdrikningslag i det hele tatt), og jeg vil altså IKKE stikke kjepper i hjulene. Unner han virkelig et flott utdrinkningslag, og det beste hadde jo absolutt vært om broren hans overraskende møtte opp også! DET hadde jo vært SUPERT!!

Dilemma er altså om jeg skal "sette ned foten" og si det ikke passer, og da bli den bitchen som gjorde at broren hans ikke kom i utdrikningslaget, eller om jeg bare må leve med det å la det gå utover alle hundene her. Som sagt så reiser vi nesten rett etter helgen, og hele den uken så må hundene være alene MYE mer enn de er vant med + ha ekstra hundepasser på dagtid da hun som skal bo her er på jobb. Det har vært et puslespill å få det til, og med en ekstra helg på forhånd med så mye alenetid så får jeg så dårlig samvittihet at jeg blir helt deprimert her.

Jeg vil legge til at denne broren har en liten tendens til å mene at ting bør foregå litt etter hans pipe. Han sa klart i fra i fjor at det ikke var noen vits i å invitere han og hans kone til bryllupet vårt i utlandet, siden de ikke ville reise noen steder i desember for da var det så nært jul, og de liker å være hjemme den måneden. På grunn av dette og at hans mor ikke liker å reise, så har vi valgt å ha en ekstra bryllupsmiddag (som koster oss ikke rent lite) når vi kommer tilbake også. Det har derfor vært litt endringer i planene for at vi skal tilfredsstille alle. Og nå er jeg litt irritert (for å si det mildt) at dette også gjelder utdrikningslaget og at det nå også går utover min eksamen og dyrene.

Hva tenker dere? Er jeg en vaskekte bitch som tenker i disse baner?

Ooops - ser nå hvor langt innlegget ble... takk til dere som har giddet å lese så langt