En virkelig rørende historie

En virkelig rørende historie

Skrevet av Lilleliana – dato: 02/10/2014

03.07.12-10-18-26Historien til meg og min kjære er så fin at det er helt umulig å la være å dele den…

Det startet vel et sted mellom 1998 og 2001. På en oppslagstavle hang det masse bilder. Av mange folk. Blant disse var et bilde av meg da jeg debuterte på en lokalradio i 1998. Jeg var bare 12 år på dette bildet. Han så dette bildet og husket det.

Da vi møttes noen år senere kjente han meg igjen fra dette bildet. Han visste at det var meg. Vi ble kjent, men hadde ikke mye kontakt. Vi var på en måte venner, men det ble aldri noe mer. Livet hans var kaotisk, og jeg selv var usikker og forvirret. Vi likte hverandre ganske godt men fikk aldri sjansen til å bli ordentlig kjent. Alltid kom det noe eller noen imellom oss. Hver gang. Så mistet vi kontakten tidlig i 2006, da jeg var 20 år og han 28.

Nå, 8 år senere, i slutten av november 2013, får vår felles venninne kontakt med han. Hun tar kontakt med meg og forteller at han har lyst til å være venn med meg igjen. Jeg oppfattet det slik at han hadde spurt etter meg. Venninna fortalte også at han visstnok fortsatt hadde følelser for meg. Jeg ble litt paff. Jeg visste at han var forelsket i meg den gangen, men trodde 8 år var nok til å komme over noen. Jeg syntes det var veldig hyggelig at han tok kontakt, og gav venninna mi lov til å gi han nummeret mitt. Så får han ta kontakt selv, tenkte jeg. Han kviet seg for å ta kontakt, for venninna vår hadde visstnok sagt at jeg datet noen. Noe som ikke var tilfelle i det hele tatt.

Plutselig tikker det inn en melding på mobilen. Han spurte om jeg husket han. Jeg svarte ja. Vi utvekslet kun et par sms den dagen. Noen dager senere sender han melding igjen. Vi begynner å prate. Jeg fant fort ut at han hadde forandret seg helt enormt. Blitt voksen, seriøs og fornuftig. Vi fant fort tonen, og oppdaget alt vi har til felles. Så fortalte han meg alt som hadde skjedd i disse 8 årene mens vi ikke hadde kontakt. Han hadde ikke klart å elske noen. Tenkte kun på meg. Jeg ble helt rørt og satt ut.

Den 11.desember-2013 møttes vi igjen – for første gang etter at vi mistet kontakten. Vi var som to fjortiser… Lo og hadde det artig. Samme kveld var vi kjærester. Litt etter det oppdaget jeg også de følelsene jeg hele tiden har hatt for han. Også før vi mistet kontakten. Og følelsene ble jo bare sterkere og sterkere for hver dag som gikk etter at vi møttes.

13.desember var jeg på besøk hos han for første gang. Allerede da spurte han om jeg ville flytte inn. Selv om det bodde flere folk der fra før, inkludert hans mor, så var det plass til meg. Jeg har aldri opplevd maken til gjestfrihet.

Den 15.desember satt vi og pratet alene. Han fortalte meg enda mer fra fortiden, samt episoder jeg ikke engang husket fra tiden før vi mistet kontakten. Vi snakket veldig mye. Om alt. Og plutselig spør han meg rett ut om jeg vil gifte meg med han. Og det tok ikke lang tid før jeg svarte ja. Frieriet var helt uhøytidelig, uten planlegging, blomster, ring eller noe… Men likevel var det noe av det mest romantiske jeg har opplevd <3

Den 21.desember flyttet jeg inn. Jeg feiret jul og nyttår hos han, og det var den beste julen vi noen gang har hatt.

Vi bestemte oss for å gifte oss påfølgende år (2014), og satte datoen til 8.8 da tallet 8 betyr noe helt spesielt for oss. Dessuten symboliserer det evigheten – det uendelige.

Om kommentarfeltet: Skriv gjerne en kommentar, men du sier dine egne ord, så vær snill og hjelpsom om du kan. Har du spørsmål som du trenger svar på, bør du heller skrive et innlegg i bryllupsforumet


Si din mening

*

More in Bryllupsdagbøker
En hvit og romantisk drøm

Skrevet av bridetobe92 - dato: 01/21/2014 Kjære dagbok! I skrivende stund, så sitter jeg og...

Close