17 Gode bryllupstradisjoner

Bryllupstradisjon 1: Kirken

Brudens ankomst

Bruden og hennes far skal normalt være de som ankommer kirken sist. Om brudens far ikke kan være tilstede, er det oftest en bror, en onkel eller
et annet nært mannlig familiemedlem som følger henne opp kirkegulvet til der brudgommen står og venter. Når kirkedørene åpnes, begynner organisten å spille den brudemarsjen som er valgt av brudeparet. Den mest kjente marsjen, er «Mendelsohn Brudemarsj», men brudeparet kan forsåvidt velge (nesten) hva som helst. Alle reiser seg og vender så blikket mot de to som går i rolig takt opp kirkegulvet. Om det er brudepiker og/eller brudesvenner, går disse etter.

I det øyeblikket bruden blir gitt bort, kan brudgommen godt ta henne i mot, kanskje gi henne et kyss på kinnet og hjelpe henne opp til sin plass foran alteret. Når denne seansen er over, setter kirkegjestene seg ned igjen.

Brudgommens Ankomst
Brudgommen og hans forlover ankommer kirken gjerne 20-40 minutter før seremonien begynner. De skal sitte oppe til høyre, med brudgommen nærmest alteret.

Avslutningen på seremonien
Igjen spilles brudemarsjen. Dette kan godt være den samme som ble spilt under begynnelsen av høytideligheten. Bruden og brudgommen går nå arm i arm nedover kirkegulvet, med brudepiker og brudesvenner etter seg. Alle de andre blir på sin plass og følger med på det nygifte paret inntil de igjen kommer til kirkedørene. Heretter går brudens far, sammen med brudgommens mor og brudens mor sammen med brudgommens far. Etter disse går forloverne, og til slutt følger resten av gjestene med familiemedlemmene først. Utenfor kirken hender det at noen kaster ris, konfetti eller blåser såpebobler til ære for de nygifte. Det er selvfølgelig også vanlig at de fleste gjestene ønsker å ta bilder av brudeparet på kirketrappen, og bilder av andre nære familiemedlemmer sammen med brudeparet.

Etter dette er det ofte tur til fotograf, eller en tur med transportmiddelet som er valgt for dagen. Her blir også gjerne forloverne med sammen med brudeparet og sjåføren av transporten. Gjestene vender nå mot lokalet hvor bryllupsfesten vil foregå.

Bryllupstradisjon 2: Betaler for bryllupet

Fra gammelt av skulle brudens foreldre betale for datterens bryllup. Mannen skulle nemlig bruke sine sparepenger til å få seg en god utdannelse, slik at han resten av livet var i stand til å forsørge datteren. Idag er det heller vanligst at brudeparet selv tar utgiftene med alle de forskjellige kostnadene, eventuelt at begges foreldre er med å deler likt.

Bryllupstradisjon 3: Bordplanen for bryllupsfesten

Brudgommens mor
Brudens far
Brud
Brudgom
Brudens mor
Brudgommens far

Bordplanen over er overholdt av de fleste, nesten som en uskreven regel, som begynner med at bruden skal sitte til høyre for brudgommen. Før i tiden ble resten av gjestene plassert etter hvor nære medlemmer av familien de var, slik at de satt nærmere brudeparet jo nærere familiebåndene var. Idag pleier heldigvis de fleste å legge opp bordplanene slik at det blir en fornuftig plassering, og med gjestenes trivsel som en avgjørende faktor.

Bryllupstradisjon 4: Bryllupsdagen

Tradisjonen om at bruden bodde hjemme hos foreldrene inntil bryllupsdagen er nok for lengst forbi for de aller fleste. Vanlig er det nok iallefall ikke. Men brudgommen og bruden vil ofte sove hver for seg natten før bryllupsdagen. I Norge er det også vanlig at bruden (men også brudgommen) sover i samme hus som sine forlovere natten før, slik at de to ikke sees før i kirken, på rådhuset – eller hvor hen vielsen finner sted dagen etter. I følge tradisjonen bringer det nemlig ulykke om bruden og brudgommen forlater samme hus den dagen de skal vies.

Bryllupstradisjon 5: Bruden løftes over dørterskelen

Når selve bryllupsfesten er ferdig, og når (i følge tradisjonen) brudgommen tar bruden med seg hjem for deres første natt sammen i hans bolig, skal hun bli båret over dørterskelen av hennes nye ektemann. Dørterskelen er nemlig et symbol på den overgangen hun får fra sin «gamle verden», til den nye som venter henne. Det er derfor ganske på sin plass at han hjelper henne til å komme trygt og sikkert over denne spesielle grensen.

Bryllupstradisjon 6: Brudebuketten

Skal tradisjonen følges, er det faktisk brudgommen som skal ordne med brudebuketten. Selv om det ikke er i så altfor mange tilfeller at dette overholdes i dag, ettersom det er stor forbindelse mellom brudebuketten og brudens kjole og utseende forøvrig. På filmer fra USA, er flyvende brudebuketter en vanlig scene – der den kastes bakover av bruden, hvorpå de kvinnelige bryllupsgjestene prøver å få fatt i den. Etter amerikanernes overtro, skal da den som får tak i den være den neste som blir gift. I Norge er ikke dette en utbredt tradisjon, men mange har etterhvert adoptert samme skikk også her i landet. Mange velger også å tørke den etter bryllupet, og ha buketten til pynt for evig og alltid – som et minne fra den store dagen, mens andre lager potpurri av den, og har den som velduftende pynt etterpå.

Bryllupstradisjon 7: Brudevalsen

Den første dansen bruden og brudgommen har sammen som ektepar. Dansen skal danses før klokken tolv, altså innen 24.00. Skal tradisjonen følges, danner gjesten en ring rundt brudeparet og klapper i takt med valsen samtidig som de gjør ringen mindre, og dermed kommer nærmere og nærmere brudeparet.

Bryllupstradisjon 8: Bryllupsdagene etterpå

Dagene etter bryllupet, blir ofte fra gammelt av kalt «hvetebrøddagene». Dette kom av at de nærmeste dagene etter vielsen skulle brudeparet «skeie» litt ut, og dermed spiste de bare hvetebrød alle disse dagene. Idag kan jo dette høres ganske stakkarslig ut, men før i tiden var hvete en gode kun de rikeste unnet seg hver dag, og blant normale mennesker var hvetebrød noe som ble servert bare ved spesielle anledninger. Idag er det nok mer bryllupsreisen som står for tur, og under denne reisen er det nok en god del annet enn hvetebrød som står på menyen.

Bryllupstradisjon 9: Bryllupskaken

Paret skal skjære det første kakestykket sammen, eller så vil hun etter gammel tro forbli barnløs. Det er også en tradisjon at alle gjestene som deltar i bryllupet må spise av bryllupskaken, eller så vil det bringe ulykke for både gjestene og for brudeparet.

Bryllupstradisjon 10: Bryllupsnatten

I (gode?) gamle dager, skulle det faktisk være vitner tilstede som etterpå kunne bekrefte at ekteskapet nå var fullbyrdet – ekteskapet var nemlig ikke juridisk gyldig om ikke den fysiske akten var gjennomgått. Idag får heldigvis brudeparet lov å være alene, selv om de noen ganger kan oppleve at familie eller venner har vært på et «ulovlig» besøk på forhånd og for eksempel strødd salt i sengen, surret inn møbler og annet med toalettpapir, helt cornflakes i alle bestikk-skuffene eller lignende pek. Det kan derfor være lurt at brudeparet beregner noe ekstra opprydningstid før bryllupsnatten kan begynne på ordentlig.

Bryllupstradisjon 11: Bryllupsbilen


Mange fortsetter i dag tradisjonen med å binde opp tomme hermetikkbokser etter bilen. Lyden av disse skulle antakeligvis skremme bort onde ånder, og passe på at brudeparet var trygge på sin ferd inn i fremtiden. Noen steder kan det også leses om at det var vanlig å binde en høyre sko etter bilen, som skulle bringe paret ekstra lykke. I dag er det også vanlig å pynte bilen med både «Nygift»-skilt, bånd og klistremerker – men dette er nok mest for å vise at i denne bilen sitter det et nygift par!

Bryllupstradisjon 12: Frieriet

Det er fremdeles mannen som i tradisjonens tro skal være frieren. Selv om det i dag er mange som snur rundt på dette, og at det er henne som frir, vil tradisjonen ha det til at dette kun er lov den 29. februar – altså en gang hvert fjerde år. Hvis mannen i et slikt tilfelle sier nei på frieriet hennes, må han gå til innkjøp av 12 par hansker til henne. Hanskene skal i et år skjule kvinnens mangel på forlovelsesring.

Bryllupstradisjon 13: Kyssetradisjonen

Denne tradisjonen om kyssing er fra nyere dager. Den handler om at når gjestene skrangler i glassene med bestikket, må brudeparet opp og stå på stolene sine, og kysse foran alle. Om gjestene derimot tramper i gulvet med bena, skal brudeparet under bordet og kysse istedet, og skjule seg for gjestene. Dette er ofte brukt som en god stemningsoppløser, og for å gjøre litt ekstra stas på det nygifte paret. Enda en versjon av kyssetradisjonen er at de mannlige gjestene forter seg å kysse bruden når brudgommen av en eller annen grunn forlater rommet, og det samme skal de kvinnelige gjestene gjøre med brudgommen om bruden forlater rommet.

Bryllupstradisjon 14: Morgengaven

Før så var det kun bruden som fikk morgengave. Dette var alltid en pengesum, og skulle sikre bruden i tilfelle hun forble barnløs, og dermed ikke hadde juridisk rett til å arve sin mann. I litt mer moderne tider er selvfølgelig denne tradisjonen forandret. Nå er morgengaver noe brudeparet gir til hverandre – om de vil – og dette kan være nesten hva som helst. Noen «gir» hverandre ringene som et symbol på fremtiden, andre kjøper noe rimelig men symbolsk, for eksempel noe som minner om den tiden de ble kjent med hverandre, andre igjen gir en opplevelse i form av spa til henne, og kanskje en tur i en rallybil for han.

Bryllupstradisjon 15: Noe gammelt, noe nytt, noe lånt og noe blått

Bruden skal bære noe nytt, noe gammelt, noe lånt og noe blått. Det lånte skal ikke være lånt fra en fraskilt kvinne, da dette vil bringe ulykke inn i det nye ekteskapet – om vi skal tro den gamle tradisjonen. Den lånte gjenstanden skal dermed være lånt av en lykkelig gift kvinne, slik at denne gjenstanden fører lykke med seg inn i det nye ekteskapet. Noe gammelt symboliserer en fortsatt tilhørighet for bruden til hennes familie og fortid her. Noe nytt står for lykke inn det nye, og den nye verden som venter henne når hun starter livet med sin nye mann. Den fargerike gjenstanden, altså noe blått, har vært forbundet med ekteskap i mange hundre år. I det gamle roma, ble blå farge bært av bruden for å symbolisere kjærlighet, anstendighet, ærlighet og renhet. Fra England kjenner vi reglen som «Something old, something new, Something borrowed, something blue – and a silver sixpence in her shoe.» – En sixpence, var en mynt de hadde i England fra 1551 til 1967, og var verdt seks pennies. «A silver sixpence in her shoe» representerer derfor velferd, økonomisk lykke og trygghet. Optimalt skal den være gjemt i venstre sko, og man vet også at i Skottland var det vanlig at brudgommen gikk på denne under hele bryllupsdagen, men det er senere blitt gjort om til brudens tradisjon. I disse dager er det veldig vanlig at flere butikker har slike «pennies» for salg nettopp til bryllup, men det er også vanlig å bruke en mindre mynt. Her i Norge brukes gjerne den minste mynten vi har, nemlig den kobberfargede 50-øringen.

Bryllupstradisjon 16: Ringene


Dette er en av de eldste tradisjonene, og har opprinnelse helt tilbake til vikingetiden her i Norge. Ringene skulle vise at det var inngått en avtale mellom to mennesker. I dag er det vanlig å ha en ring til forlovelsen og en giftering, men det er heller ikke uvanlig å bruke forlovelsesringen som giftering. Mange mener at ringene skal sitte på ringefingeren på venstre hånd. Dette fordi de mener det løper en åre direkte fra hjertet og ned til venstre ringefinger. Andre igjen mener ringen skal sitte på høyre hånd, ettersom det er denne hånden man avgir troskapsløftet med.

Bryllupstradisjon 17: Talerekkefølgen i bryllupet

Vertskapet ønsker velkommen til bords, og presenterer toastmaster. Vertskapet kan enten være brudeparet selv (da ofte bruden), eller en av foreldrene til brud eller brudgom.

1. Brudens far
2. Brudgommen
3. Bruden (om hun ønsker)
4. Hennes forlover
5. Hans forlover
6. Brudgommens far
7. Brudens mor
8. Brudgommens mor
9. Besteforeldre/Faddere
10. Søsken
11. Venner

Dette er ikke en «slik MÅ det gjøres»-rekkefølge, snarer et forslag til hva som er vanligst. Mye avhenger av om bruden ønsker å holde en tale, hvis denne da ikke slåes sammen med at hun ønsker velkommen tilbords. I tillegg er det egentlig toastmaster sin oppgave og organisere talene, slik at de kommer i en riktig rekkefølge for brudeparet. Det kan jo være at det er diverse ting som gjør at rekkefølgen bør være helt anderledes.
I tillegg er det også smart å begrense antall taler, slik at brudeparet og gjestene kan nyte maten uten å bli avbrutt for mange ganger underveis. Det er i tillegg mange ganger at taler blir erstattet av personlig diktede sanger.

Har du flere tradisjoner som vi ikke har listet her, setter vi stor pris på om du sender dem til oss, slik at vi kan fylle ut artikkelen enda bedre.

Hvilke tradisjoner skal dere følge i deres bryllup? Diskutér i bryllupsforumet!

Om kommentarfeltet: Skriv gjerne en kommentar, men du sier dine egne ord, så vær snill og hjelpsom om du kan. Har du spørsmål som du trenger svar på, bør du heller skrive et innlegg i bryllupsforumet


Si din mening

*

More in Andre gode tips
Valg av dato

Når forlovelsen er inngått, spør man seg ofte ganske raskt; "Når skal den store dagen...

Close