Gifter meg om nøyaktig 1 år, og begynner allerede å ha en del på plass, noe jeg selv er veldig fornøyd med, men får litt oppfatningen av at noen synes vi stresser, selv om jeg ikke snakker om bryllup om folk ikke spør. Skjønner jo jeg og at denne dagen er viktigere for oss enn alle andre, og at ikke alle andre synes det er like interessant hele tiden 😛

Men, jeg mener at når bryllupet skal holdes 60 mil unna bosted, vi vet budsjettet blir stramt det neste året siden jeg går ned i stillingsprosent, ergo er det greit å få ting unna etterhvert, og jeg har muntlig eksamen ganske nøyaktig en mnd før bryllupet, så er det vel ikke så dumt å ha ting unnagjort, eller?

Det som er gjort unna foreløbig er:
- Kirke og lokale er selvfølgelig booket 😛
- 1 forlover + toastmaster er bestemt - dvs spurt og takket ja.
- Kjole til meg + undertøy
- Neglelegging og frisør er bestilt (Lite sted, jeg er redd de blir fort booket)
- Hotell til bryllupsnatta er booket av samme grunn som over.
- Kjoler til brudepiker (5 og 7 år) + blomsterkurver.
- Invitasjoner er ferdig tenkt ut, det er mulig vi bytter fargetema, det må vi snakke om når samboer kommer til uka.
- Vi skal dra til blomsterbutikker, konditorier og fotografer her i området når samboer kommer opp på ferie.
- Jeg skal snakke med frisøren på mandag når hun likevel skal klippe meg om hva jeg kan tenke meg akkurat nå.

Er jeg blitt en bridezilla som har tatt av - eller er dette "normalt" å ha fått i orden når man har et års tid igjen?
Ble egentlig bare et "samle litt tanker" innlegg, ønsker ikke å bli sett på som "hu som ble helt vill da hun skulle gifte seg", men vet at mai og juni, eller faktisk hele våren neste år vil jeg bruke mye på eksamenslesing og det å bli kvitt eksamensnerver - HATER muntlig eksamen...