Ååh, nå er kjolen sendt og jeg er superspent på å få den i posten! 

Og i dag sa vekta 109,4, litt pluss i forhold til før helga, men det er vel helt normalt for meg  Det går iallefall nedover i det store og hele, hurra!

Dersom en halvliter Cola er det verste så høres det ut som om at helga gikk skikkelig bra!

Jeg lurer fremdeler litt på hva som skjedde på tirsdag. Jeg hadde vært en tur på kommunen i jobbsammenheng, og på vei tilbake til kontoret tenkte jeg "åh, kanskje Helgø har boller, de er så fantastisk gode, det har jeg lyst på". Så jeg kjørte til Helgø, som bare hadde rosinboller, og det liker jeg ikke. Så på vei ut av butikken plukker jeg med meg en pose Nidar Favoritter og tenker "Nå har jeg jo vært flink lenge, og nå har jeg lyst på sjokolade". Jeg setter meg i bilen, åpner posen, og etter omtrent halve posen er trødd ned på vei tilbake til jobb slår det meg helt plutselig at "jammen f..., jeg skulle jo ikke spise hverken boller eller godis jeg, det er jo nettopp derfor jeg har vært så flink så lenge..." 

Så i sjokket over å ha vært en glemsom godterisjuk tosk så trødde jeg i meg resten av posen også i løpet av dagen..

Haha, det er godt å se at vi er to!

I går bakte jeg marsipankake, rett og slett fordi jeg aldri har prøvd det før og sambo er superglad i det. Og den ble farlig god, så da får det bare være at det ble en god porsjon sukker!

Tusen takk for det, og masse lykke til til deg også! Sammen kan vi klare det?

Det er så vanskelig, og samtidig så utrolig lett, å gå ned i vekt. Og det gjør det egentlig bare enda vanskeligere for da blir jeg så forbanna på meg selv over at jeg ikke klarer det! Å jobbe på matbutikk er skikkelig vanskelig, mens jeg var sommervikar der gikk jeg opp mange kilo siden det var helt ok å forsyne seg av smågodt på lageret, og det var alltid wienerbrød som en kunne ta med hjem osv.. Så du er utrolig flink om du klarer å holde deg i skinnet der! Det hadde ikke jeg klart, det er helt sikkert.

Nå sliter jeg med å komme i gang med trening. Jeg har veldig lyst til å begynne å trene igjen, for jeg elsker å se fremgangen, men dørstokkmila er utrolig lang nå. På et eller annet vis har jeg begynt å skjemmes over hvordan jeg er, sånn at jeg er redd for at den dagen jeg møter opp på treningssenteret så får jeg bare skeive blikk som sier "heh, ja du har nok godt av litt trening, men hva får du til liksom". Så nå kvier jeg meg veldig til å dra dit, selv om jeg har sendt mailer med dem og spurt om priser og sånt