Ja,vi er veldig involvert i hverandres liv, hun er den første jeg ble tante til, hun ble født to uker før jeg ble syv år, og hun og min søster bodde mye hjemme hos oss,så vi har jo nesten vokst opp som søsken og vi har hatt våre søskenkrangler,men også blitt knyttet til hverandre. Vi snakker utrolig mye sammen og hjelper og støtter hverandre der vi kan.

Jeg vet at hun har utrolig mye i livet sitt nå og det å få et barn,stopper ikke opp et liv, men det tar tid og en må tilrettelegge alt, men som sagt, jeg kan jo prate med henne og jeg regner vel med at hun etterhvert som vi prater,er åpen og ærlig og sier om hun har lyst til å være forlover for meg neste år,som hun skulle vært i år.

Nå har jeg snakket med min forlover og hun ville gjerne fortsette å være det, men var litt skeptisk til om hun kunne klare å følge meg opp som jeg ønsket. Da jeg sa det eneste jeg ønsket var at hun var med meg den gangne alt skulle tilpasses kjolen,som tiara og slør og slike ting og var med min side på bryllupsdagen, hvis jeg ikke krevde mer,så ville hun mer enn gjerne være min forlover. Jeg regner dermed ikke med at jeg får noe utrdrikkningslag, men det er jo ikke det viktigste.Så nå er forloveren på plass.