Vi gifter oss om litt under 8 uker og jeg har ikke nerver 😯 . Jeg føler at det er 1000 vis av ting jeg ikke har gjort ikke har tenkt på ikke begynt på. Jeg er elendig til å planlegge ting, vi mistet nesten både catering og fotograf fordi jeg glemte å bekrefte dem [smilie=sign0007.gif]. Samtidig får jeg høre av både mamma og min svigerinne (som hadde bryllupsfesten i de samme lokalene for 2 år siden) at de er imponert over hvor mye vi (jeg) har gjort og detaljnivået over planene. Jeg har også vansker med å planlegge ting, vi har god tid tenker jeg, men så slår det meg at nei vi har egentlig ikke det.

Jeg var i en butikk for å kjøpe kakefat og kaketopp (de var selvfølgelig utsolgt for begge deler) de sa til meg at det er bra at jeg var så tidlig ute for da har jeg tid til å vente til tingene kommer inn igjen. Dette var for 1 og ½ uke siden. Jeg sitter her på bryllupsvenner og leser om folk som nesten har bryllupet i boks over 1 år før de gifter seg. Det gjør meg litt urolig, jeg er redd for at noe skal gå galt fordi jeg ikke har tenkt på det, eller fordi jeg ikke har brukt tid nok på det.

Samtidig må jeg jo innrømme at jeg har reserveplaner for reserveplanene mine . Vi har både innendørs og utendørs alternativer til bilder med fotograf. Vi har 2 stykker som skal prøve å skaffe oss en kul bil, og vi har en helt sikker Mercedes s klasse som vi bruker dersom alt annet skjærer seg. Vi har også flere reserveplaner dersom det kakefatet vi skal kjøpe ikke kommer tilbake tidsnok.

Jeg veksler mellom å føle at jeg har god kontroll og ingen kontroll, men jeg er egentlig ikke nervøs. Men jeg er veldig irritert på min kjære som ikke tar del i det hele tatt. Jeg prøver, men han interesserer seg overhode ikke i planleggingen. Eller det er ikke helt riktig, han har sterke meninger når jeg spør han direkte om ting, jeg prøver å bøye meg for hans ønsker når det gjelder ting som servietter og lignende, ting som ikke betyr så mye for meg dersom han har en mening.

Det som stresser meg litt er at jeg ikke er stressa. Det hører vel ganske ulogisk ut meg jeg har alltid vært slik, f.eks. før eksamen også, det stresset meg at jeg ikke ble stressa av disse tingene.

Jeg var mer stressa for 2 mnd. siden, da drømte jeg at vielsen var flyttet og at jeg møtte opp i kirken i pysjen og at vi ikke hadde catering eller fotograf og at vi hadde glemt å invitere gjestene.

Er det noen andre som har det slik???? Kommer nervene når det nærmer seg?