I dag var jeg å hentet skoene mine, og hårpynten til datteren min. Hårpynten matcher vel egentlig ikke noe, men hun syntes den var så vakker og den passer til hennes kjole, så da ble det sånn 😀 Gjør meg ingenting at den ikke passer til resten. Den passer til henne, og smilet hennes da vi hentet den er verdt det 😀

Så bar det avsted til mor og far. Med snø både sidelengs, forlengs og noen meter her og der tok de 30 minuttene plutselig litt mer.

Så kom kjolene på, hårpynten festet, skoene satt perfekt og fikk på meg perlekjede jeg skal bruke selve dagen (et perlekjede min mor arvet fra sin mor som fikk det til sin konfirmasjon) Da følte jeg med utrolig vakker 😀 Kjolen var blitt bitte litt stor over brystet, men ikke mer enn at det kan gjøres noe med 😀 Min datter strålte som en sol med en fantastisk fin kjole og nydelig hårpynt.

Pappa var ikke hjemme, så jeg ventet med å ta av meg kjolen til han kom. Det er andre gang i mitt liv jeg har sett pappa gråte.

Kjenner at jeg gleder meg vilt til Stian skal få se meg i verdens vakreste kjole. Vakrere enn det kommer jeg aldri til å være igjen 😀 Nå er det bare 3 mnd igjen.