Med skrekkblandet fryd logger jeg med på og ser nedtellingen hver dag.
Litt skremmende, men samtidig gleder jeg meg veldig.
Jeg synes jo planleggingen og forventningene nå er hyggelig, og tiden går så altfor fort. Jeg prøver å bruke dagene til glede meg, istedet for å "vente".
Jeg gleder meg selvfølgelig MASSE til den STORE dagen, samtidig som jeg gleder meg til å være gift. Vite at jeg skal legge meg og våkne med min kjære resten av livet. At selvom vi uten å være gift er like glad i hverandre, så er det en symbolsk sermoni hvor alle skal få vite det, og feire det sammen med oss.
jeg gleder meg til hver dag vi har sammen, har hatt sammen og skal få sammen. 😀

Ble plutselig fryktelig sentimental her ser jeg...hehe