Vi hadde også en vrien situasjon, ikke helt lik deres men til tider ubehagelig likevel. Ene tanten og onkelen til mannen hadde vært gift i over 15 år, og naturligvis inviterte vi de begge. I april (vi giftet oss i juni) fikk vi vite at de skulle flytte fra hverandre. Det endte med at tanten svarte på invitasjonen at hun kom alene, noe som såklart var helt greit. MEN, i mai, en mnd før bryllupsdagen hørte vi rykter om at hun hadde funnet seg en ny mann. Og så ringte svigermor..... Hun mente at vi burde invitere den nye mannen. Eh nei, glemmesak i mitt hodet, og heldigvis i mannen sitt hodet også. Men svigermor stod på sitt, og tok ikke et nei for et nei (jeg aner ikke hvorfor hun var så ivrig på å ha han der selv, men sånn var saken). Til slutt ba jeg mannen min ringe henne og si ORDRETT at vedkommende IKKE var ønsket i vårt bryllup. Dette var 2 uker før dagen vår, og jeg følte at jeg endelig kunne slappe av. Men neida. Så sent som DAGEN før bryllupet, tok svigermor det opp på nytt. Igjen avviste vi det.

Hva ble enden på historien? Han kom i kirken, jeg syns hele greien var litt klein. Og hva oppdaget vi da vi så på bilder fra festen dagen etterpå?! At vedkommen kom for å "hente" tanten til mannen kl 23.30 - 2,5 time før festen var slutt. Og han ble værende i 2 timer.... Det høres kanskje rart ut at jeg ikke oppdaget han på selve kvelden, men jeg hadde mye annet å bedrive tiden med, og de prøvde tydeligvis å unngå meg den tiden han var der. Vi har latt saken ligge død i ettertid - fyren virker veldig hyggelig og vi ønsker ikke å lage en big deal ut av det nå. Men ja, meget spesielt.

Nå ble det mye fortelling her, men poenget mitt er ihvertfall at jeg mener at dere skal stå på deres, ikke gi etter for hva andre mener. Noen har alltid noe å mene om ett eller annet uansett.