Dette er en veldig viktig tråd skjønner jeg. Jeg har tenkt mye på det samme selv. Og er enig i det som blir sagt her. Det dreier seg om identitet, men også en gammel tradisjon i forhold til moderne verdier, som likestilling. Det er mange muligheter her og det dreier seg om å finne den som er best for deg/dere. Men det er viktig å ikke gå på kompromiss med hva som er best for en selv - dette er det samme som å feie glør under teppet. Kom i fellesskap frem til en løsning og skal noe ofres, bør det gjøres på begge sider.

Jeg har også et sjeldent navn, og særlig fordi min engelske pappa døde i 1995 og min farmor i 2001, er det enda viktigere for meg å bevare og videreføre slektsnavnet. Det er forøvrig min identitet i forhold til verden. Samtidig som det føles godt å bære det samme etternavnet, som et synlig bevis på 'enheten' mellom de to partene i ekteskapet. Kanskje en 'fusjon' av begges navn, som gir et nytt navn, kan være den moderne løsningen, dersom partene ikke ønsker å oppgi sitt eget slektsnavn!?

Jeg er fortsatt usikker, men jeg tror nok jeg velger å beholde mitt eget og han beholder sitt. Vi er ikke mindre glad i hverandre av den grunn.

-Sylvia-

jeg har 2 etternavn nå (mor sitt og far sitt), de vill jeg beholde siden de begge to er sjeldne etternavn og at det er mn tilknyttning til familien min.
Så skal ha de som mellomnavn og at de står på papiret, men skal bruke Andrè sitt til etternavn og til daglig bruk