Det der er så vanskelig! Vi har utsatt det med gjestelista ganske lenge nå, etter å ha laget diverse utkast. Jeg startet optimistisk og tenkte det kanskje ikke ville være plass til massevis av kusiner og fettere. Deretter innså jeg at selv med tanter og onkler på begge sider, med partnere ville det bli veldig mange. Og så gikk jeg igjennom vennene våre og fant ut at det til sammen også ville bli ganske mange. Og så kom jeg på at mange av disse igjen også har partnere. Plutselig var lista godt over 100. Noen partnere er blitt en del av vennegjengene, og noen jeg har møtt noen få ganger. Jeg føler ikke at vi kan ekskludere partnere. Spesielt fordi noen av dem er blitt venner på lik linje som de "opprinnelige" vennene, og det vil føles urettferdig mot de andre. Sitter nå med en følelse av at vi heller må droppe tanter og onkler, selv om jeg gjerne ville hatt dem der.

Selv ble jeg invitert til et bryllup uten min kommende ektemann. Da var forholdet vårt ganske ferskt, og han hadde ikke møtt brudeparet, så det var helt forståelig (selv om jeg gjerne skulle hatt han med meg). Et vennepar av han hadde invitert han til bryllupet deres før vi ble sammen, men inviterte meg også da de fant ut at han hadde fått seg kjæreste. Det var veldig hyggelig, selv om jeg ikke hadde truffet vennene hans så mange ganger før det.

De gjestelistegreiene synes jeg er en stor utfordring. Det er vel ingenting som er riktig eller galt, men jeg har aldri likt å skuffe noen, og har ikke lyst til å gjøre det nå heller. Vi skal muligens sette oss ned med dette i helgen, så får jeg høre hva samboeren mener. Mest av alt har jeg lyst til å gutse med å invitere alle jeg har skrevet opp, og satse på at det blir litt frafall (én ting er plass i lokalet, en annen ting er matkostnadene). Men da jeg gjorde det med en hjemmebursdag en gang kom 20 av 21 inviterte, så man vet jo aldri ...