Hvis noen ikke har svart innen svarfristen tar jeg det som om at de IKKE kommer. Gidder ikke å mase på de. Folk har såpass lang tid på seg at en eller annen gang bør de ha fått ut fingeren.... Hvis folk tror at jeg skjønner at de kommer, tar de feil. Det er en grunn til at det er svarfrist....

Riktignok så kan jeg endre antallet når det gjelder maten opptil 3 dager før bryllupet, men det trenger ikke de å vite...

"Leenah" wrote: [quote="Stavangerpar"][quote="Ingerms"]vi kommer også til å ringe de som ikke svarer. det kan jo være noen som tror at de er en selvfølge også, og lar være å svare

Synes det er rart at folk skal ta det som en selvfølge at de kommer, jeg tar det som en selvfølge at folk er så passet dannet at de gir beskjed, hvis ikke, tar jeg det som et nei og ja,det er synd hvis de har tenkt å komme, men slik er livet, en kan ikke gå å passe på voksne folk. Noe ansvar må en ha som en voksen og oppegående person.

ja jeg må si meg litt enig med deg, Stavangerpar.
Jeg kommer ikke til å ringe rundt hvertfall.
det begynner å komme noen svar. håper alle svarer i tide...

Jeg har i allfall ikke noe ønske om å være så sta at jeg ender opp med bare halvparten av gjestene, fordi jeg ikke tok meg bryet med å ringe dem. Men alle velger jo selv hvordan de vil feire dagen sin.

"Festningsvielse" wrote: Jeg ville som hejorgen sier, ringt og hørt med de for sikkerthetsskyld De kan jo ha glemt det eller tro at den andre har sagt i fra.

Signerer denne.

"Lisa" wrote: Jeg har ihvertfall forståelse for at en svarfrist til et bryllup er lett å glemme!

Er nettopp det jeg mener. Selv om bryllupet er det "viktigste i verden" for oss som inviterer, er det faktisk ikke det for de fleste gjestene, tro det eller ei. Vi kan ikke sitte her og synse og mene at noen ikke har folkeskikk, bryr seg nok om dagen vår, etc. bare fordi de glemmer å svare. De fleste har hektiske dager - jeg har det selv. Vi er f.eks midt i en flytteprosess, og fikk en bryllupsinnbydelse i posten for noen uker siden. "Den svarer jeg på senere når jeg er ferdig med dette", tenkte jeg. og vips, så var kortet ryddet bort pga. visning...

Nå fant jeg jo igjen innbydelsen og har svart før fristen, men poenget er at ting lett går i glemmeboken! (og jeg vil vel ikke si at jeg har noen dårligere folkeskikk enn andre, bare fordi jeg klarte å rote bort innbydelsen)