Når det kommer til min familie.. så sees vi 1 gang i året.. kanskje 2... og når det kommer til søskenbarn har jeg 2 som er ca like gamle som meg, 1 som er litt eldre, men som jeg kanskje prater mest med når vi er sammen og flere som er en del år yngre som jeg sjelden prater med...

Jeg tenkte i utgangspunktet å be den største i hver familie.. altså de 2 på min alder og han som er litt eldre.. men etter årets selskap (den ene gangen vi sees) så ble jeg så irritert på hun ene på min alder.. ( her er det mange ting som har bygget seg opp over år.. og nå ble det bare nok..)
Så jeg bestemte meg da for at jeg ikke orka å ha henne der... man vet rett og slett ikke hva hun kan finne på.. hun bare MÅ være midtpunkt.. og skaper intriger og støy samme hvor hun er...

Så nå hadde jeg tenkt å be de 2 siste... men så er det denne samvittigheten som sier at jeg sikkert burde henne siste også...men når jeg tenker at jeg må gjøre det så får jeg på andre siden er dårlig følelse...Jeg er rett og slett redd for at hun kan skape for mye "støy" rundt seg..

Og sånn jeg ser det nå er vel argumentene MOT:
- Vi har ingenting felles og kommer aldri til å "henge sammen"
- Hun skaper alltid støy og konflikter rundt seg
- Hun tenker kun på seg selv(verden omhandler kun henne og hennes meninger) om mangler evnen til å se rundt seg..mangler sosiale antenner..
- I tillegg kan hun overhode ikke kle seg

Argumentene FOR:
- Hun er søskenbarn og hun er på min alder..
- De 2 andre eldste blir bedt..

Hva syntes dere?

IKKE QUOTE... kanskje jeg bør fjerne dette igjen.. hmm..