Jeg har kristen tro og fundament, men det kan man jo ha i forskjellige grader.
Og uansett så synes jeg ikke vi skal dømme noen den ene og andre veien. Norge er et kristent land med kristne tradisjoner, så derfor kan det være naturlig å gifte seg i kirken selv om man ikke tror på alt som står i Bibelen.

Jeg gifter meg i kirken 50/50 kristen tro/tradisjon.
Jeg er døpt/konfirmert i kirken og barnet vårt er døpt i samme kirke av samme prest.
Jeg ser meg selv som kristen, i den forstand at jeg tror mye av det som er skrevet har skjedd. Alt derimot, tror jeg ikke på.
Jeg ber ikke aftenbønn og snakker ikke om kristendommen i hverdagen, men .. jo, jeg har ikke meldt meg ut av statskirken, så da er jeg jo "kristen".

Vi er begge personlig kristne. Gudfryktig er ikke et ord vi verken liker eller bruker. Vi lever ikke slik man "skal", følger ingen regler om antall bønner, sanger, møter, bøker eller TV-program, men elsker Gud og tar Ham med i hverdagen vår. Derfor kaller vi det "personlig", selv om vi vet at mange har helt andre assosiasjoner til begrepet.

Vi gifter oss fordi vi vil dele livet, og gjør det i en kirke fordi vi vil si "Ja" til hverandre foran Gud og vie vårt ekteskap til Gud.