Når vi bestemte oss for å gifte oss, var vi begge sikre på ett høstbryllup. Vi syns fargene er fantastiske, vi elsker høsten, og begge er høstbarn. Etter litt debatt endte vi på 25. september, for å styre unna bursdager og sånn, jeg ville ikke gifte meg på dagen min..
Det vi alldeles ikke tenkte på var at dette er midt i jakta. Den O STORE JAKTA som arrangeres hvert år, men som likevel er UMULIG å ikke få med seg. På tull (trodde jeg) ble dette kommentert i jula, og jeg sa med en bitter tone at hvis det var viktigere med jakt, så vær så god å dropp bryllupet.
Jeg mener det forsåvidt også, hvis det er viktigere med jakta enn den store dagene i mitt liv, så er det greit, da vil jeg ikke ha noe mer med de å gjøre, og de kan kose seg på jakt.

Poenget da, er at jeg trodde min ironi og bitre tone var tydelig, og at ingen seriøst tenkte å droppe bryllupet mitt!
Men så viser det seg altså at min yndlingstante og onkel ikke vet om de kommer, "for det er jo midt i jakta da, det skjønner du vel". Nei, jeg gjør faktisk ikke det, jeg blir bare så lei meg.. og jeg hadde tenkt å be denne tanten om å lese dikt under vielsen, det skjer jo ikke nå.

I tillegg er det en onkel til som vil på jakt, i tillegg til to søskenbarn.
Og så kommer ikke besteforeldrene til samboeren min for det var langt å kjøre (forstår forsåvidt den, men de orker å kjøre fra Trondheim til Asker, og det er faktisk kortere dit vi skal, så hvorfor orker de ikke det).
Og sist men ikke minst, min farmor visste ikke om hun orket en lang middag denne dagen...

Syns det er leit at de prioriterer sånn, selv om jeg kanskje forstår de eldste, selv om jeg (kanskje litt egoistisk) trodde jeg var viktigere enn som så..

Hvordan har dere andre med høstbryllup opplevd dette? Er det noen hos dere som prioriterer jakt?