Bryllupsdagen vår startet i et helt stille hus, med blafrende gardiner og solstråler inn gjennom vinduet. Ungene sov over hos mine foreldre slik at vi kunne starte dagen for oss selv. En lang frokost også ut for å se til dyrene våre på morgenkvisten.

Etter en lang dusj og god tid kom søstra mi som var min forlover like før 9 for avreise til frisøren. En noe spent frisør som skulle ha sitt andre brudeoppsett for karriæren ventet på meg, men hun visste godt hva hun drev på med og fikk veldig godkjent av sin sjef som tok seg av min forlovers hår. Med masse korketrekker krøller og et tonn hårspray var vi ferdige og dro hjem for å spise og kle om oss før fotograferingen.

Hjemme var ungene kommet hjem, de løp omkring med småstressede besteforeldre i hælene og storgutten vår var utrolig stille. Han begynte nok å bli preget av stundens alvor. Vi hadde øvd litt på påkledningen for å finne ut hva og hvordan og ikke minst hvor lang tid det tok, men merkelig nok var vi ferdige på inga tid denne dagen og kjolen som har vært litt vansklig å få til å ligge bra over skuldrene satt som støpt på første forsøk! Vi tok endel bilder i fotostudio med barna og forloverne før vi kjørte hjem for å ta utebilder. Min forlover var noe stressa, men jeg tror jeg smilte og var rolig fra det sekund jeg stod opp den dagen.

20 minutter før vielsen var vi helt klare og kjørte en tur før vi parkerte ved kirken fem på to. Der ble vi tatt imot av presten og kirketjeneren som satte litt mot i en nervøs storebror som skulle føre småjentene inn. Mendelssohn tonte ut fra kirkeorglet da kirkeklokkene stilnet og jeg tror ikke jeg så et eneste ansikt da vi gikk framover kirkegulvet side ved side og med barna helt rolig(overraskende nok) noen meter forran oss. En flott og enkel sermoni i kirken gikk veldig fort også var vi plutselig gift!

Bygda viste seg fra sin beste side med en svak vindpust, 25 grader og sola som glitret i fjorden da vi kom ut på kirketrappa. Etter masse gratulasjoner og bilder dro hele selskapet fra kirken i lang kortesje gjennom hele bygda. Vi hadde en cadillac coupe de ville fra 1956 som bryllupsbil med masse skramlesaker festet i støtfangeren. Vel fremme på festlokalet ble alle servert champagne ute i sola og vi satte oss til bords for middag, flotte taler, mange flere sanger enn jeg hadde fått vite om og herlig dessert. Guddatra vår på 8 år fremførte en egenskrevet sang helt alene og tantejenta på 9 holdt selvskrevet tale..

Våre flinke servitører som til daglig er ansatte i barnehagen til jentene var proffe til fingerspissene og hadde alt klart da kaffegjestene kom. Den nydelige bryllupskaka ble sprettet og delt og masse kaker fortært før fantastisk underholdning fra scenen fra mine venninner som hadde laget en "historisk" sketsj om da vi traff hverandre og fram til hverdagslivet vårt nå. Så glad for at det ble filmet for den kan jeg le av resten av livet! De avsluttet sin opptrenden med en nydelig sang før et par av servitørene entret scenen med et glansnr som selv småsnerpete tanter av mannen lo godt av. Sang, dikt og en utrolig bra dialog dem imellom om livet som nygift og gammelgifte slo godt an før vi entret gulvet for bryllupsdans til Hellbillies "Den finast eg veit".

Våre gjester hadde det visst veldig trivelig for da vi forlot selskapet ved 3 tiden etter nattmat holdt de det gående enda i noen timer. Han som låste døra etter vår herlige dag dro ved 6 tiden.

Det var sååå godt å komme hjem til vårt eget hus, sove i senga si og våkne til neste dags regnvær med ungene rundt oss og full skravel igjen om den perfekte bryllupsdagen!