Da Daniel skulle fri til meg, så hadde jeg jo mine forhåpninger og jentedrømmer om frieriet, men alt ble stikk motsatt.. for å si det slik...

Vi har bare vært kjærester i 1,5 år, vært forlovet i 1 år, så forlovelsen skjedde rimelig kjapt.. Men for oss så har ikke det noe å si, for vi kjente hverandre før vi ble sammen Men her kommer frieriet:

Vi var på ferie til Lanzarote februar i fjor, vår første ferie sammen... Underveis i ferien, ymtet han frem på at han syntes tiden var inne for ringforlovelse. Og jeg sa meg enig i det, men gav beskjed om at han da måtte gjøre det romantisk..! Vi valgte ringer sammen (disse har vi senere byttet, da de vi kjøpte på Lanzarote var noe herk!), og da vi ene dagen satt på hotellrommet så skulle han "fri", noe som han tenkte var så enkelt som å bare sette ringen på fingen og ferdig med det... (jeg har funnet ut at det at han er fra Tyskland må være eneste rasjonelle forklaringen på dette 😛 ). Men da måtte jeg sette foten ned og si at det var ikke aktuelt 😛 Så kort fortalt så måtte jeg forklare han steg for steg hva han skulle gjøre (og nei, han er egentli en veldig smart og oppegående voksen mann på 33 år!), alt i fra å gå ned på knær og hva han skulle si (litt fordi språket er ikke helt perfekt, og han har jo aldri fridd før, og å tillegg skulle gjøre det på NORSK, ble litt vanskeli) 😛 Men han gikk ned på knær og spurte meg etter forklaringen, og han fikk ja!

(men først i sept/okt i fjor satte vi dato )