"eriksson" wrote: Uff, så trist! :trist:
Sikkert ikke det du vil høre nå, men kanskje det er best for han å finne ut at dette nå og ikke om 1 år og rett før bryllupet.... Hvem vet, kanskje dere finner tilbake til hverandre?

Ønsker deg masse lykke til!! Ta tiden til hjelp og gi deg lov til å være trist...
*klem*

Eriksson sa det så bra, så jeg siterer henne.

Ønsker deg lykke til og det går seg til med tiden til hjelp!

Åh, matters of the heart... det er det jeg opplever som den verste smerten.
Det er nok tidlig å vite hva som skjer fremover, men dette er helt klart en tid som blir tøff uansett. Han har jo tenkt på dette en stund, og er allerede et stykke på vei i prosessen med å bearbeide ting, mens for deg starter den nå. Så dere er sannsynligvis på ulikt stadium - og det i seg selv kan gjøre ting vanskelig om man glemmer det.
Jeg håper han gir deg rom og tid til å prate og lufte ting - også må du passe godt på deg selv. Uansett er det nok smart å legge bort alle håpstankene om at han kanskje kommer tilbake. For er bruddet varig, så har du begynt sorgprosessen. Håper man på gjenforening så utsetter man ofte den prosessen. Du har ingen ting å tape på å begynne med den.

Noen praktiske råd: Spis mat som fremmer serotonin og dompamin (hjernens egne lykkestoffer). Tror banan, mørk sjokolade, nøtter og olivenolje skal være blant de - og det finnes flere. Det vil hjelpe deg å holde motet oppe midt i smerten. Forsøk å trene jevnlig så du får frigjort endorfiner og får utløp for stress i kroppen. Et varmt bad eller andre ting som hjelper å roe ned til kvelden er sikkert også smart så man får sovnet og ikke blir liggende våken. Kroppen trenger sikkert all den hjelpen den kan få til å bearbeide følelsene som herjer.

Ja, håper det ikke ble alt for mye praktisk mas. Smerten vil blekne, selv om det tar tid.

Uff :trist: Håper det ordner seg for deg!