Vi ber våre faddere, men det er jo familie så de hadde jo blitt bedt uansett
Eneste er min grandonkel og grandtante som er fadder, som vi muligens ikke hadde bedt om de ikke var faddere...

Jeg skal invitere mine, fordi det er tantene mine, så det sier seg jo selv. Han skal ikke invitere sine, han vet ikke engang hvem det er.

huh? Kan fedre være faddere? Hvordan går det an? Faddere skal jo "assistere foreldrene i den kristne oppdragelsen" og man kan ikke assistere seg selv. Forvirra 🙄

Mine faddere er i nærmeste familie, så for meg er det greit liksom.
Men sambo sine er gamle venner og slikt av mora hans, som ikke har kontakt så mye. Som jeg har møtt en gang.... MEN:
jeg har gudmora mi i Finland, og hu skal ha med sine døtre, (mamma har ingen søsken så hu ville det)
og jeg har veldig lyst til å ha dem der.
Og da sa sambo at om jeg skal ha mine, så skal han ha sine.
Så sånn er det med den saken her i huset.

Jeg tror jeg er ganske spesiell i dette tilfellet. Jeg syns det er litt "rart" at man ikke vet hvem fadderne sine er (sambo vet ikke det bl.a) men det er nok fordi jeg har så innmari godt forhold til mine. Ingen av dem som er nær familie (utenom søsteren min), men de har alltid vært der for meg. I bursdager, konfirmasjon osv.

Men nå har jeg 9 faddere da, hehe.. Alle sammen er invitert, jeg har et bedre forhold til flere av dem enn egne tanter og onkler. Det er 4 vennepar av mine foreldre og de henger sammen støtt og stadig Moromoromoro med mange faddere!! Betryggende også forsåvidt

For meg er faddere veldig viktig, og den tradisjonen skal absolutt opprettholdes med egne barn