Hejorgen: Det var utrolig vondt å måtte gjøre det på tirsdag. Det var bare så uendelig feil at jeg måtte følge han til graven, når han skulle fulgt meg opp kirkegolvet i sommer. Jeg sto også på siden av kisten hans og hadde en liten tale, sammen med min eldste søster. Det var utrolig godt å få delt litt av disse tankene sammen med alle de menneskene som var i kirka. Jeg har fått mange tilbakemeldinger på talen, og alle var imponert og synes det var fint sagt. Jeg hadde angret resten av mitt liv hvis jeg ikke hadde gjort det, rett og slett.

Nå var det jo samme presten som hadde begravelsen, som skal vie oss. Jeg kjenner han fra før av (konfirmerte meg, døpt tantebarna mine....) Han er kjempegrei. Igår var vi på samling i kirka, der vi gikk igjennom hele vielsen, og valgmulighetene som finnes... Hørte også gjennom mange marsjer osv.. Og etter alle var gått, var jeg og sambo igjen, og snakket med han. Det var litt godt, og vi snakket om hvilke valg jeg har, når jeg skal opp kirkegolvet. Vondt å måtte ta stilling til at noen andre enn min kjære Far skal følge meg opp.. men men...
Å før bryllupet mitt skal jeg også i konfirmasjon til et tantebarn, så jeg kommer til å gå i kirken minst en gang til før mitt eget bryllup. Heldigvis.

Takk for gode tanker.. Klem