På fredagen var vi i en annen kirke enn der vi skulle vies, for å møte presten som skulle vie oss. Det ble helt annerledes enn jeg hadde forestilt meg, jeg er jo ganske sjenert, så jeg hadde grudd meg veldig. Så for meg en samtale der vi ble spurt ut om alt mulig av en strengt prest.

Men, det første han gjorde var å gi oss masse skryt for kirkeprogrammene vi hadde laget, han var imponert over at vi hadde klart å finne bibeltekster som ikke var av de "vanlige" til bryllup. Det kom frem at vi går i kirken i Stavanger, og etterhvert at presten som skulle vie oss kjenner presten i menigheten vi går i veldig godt. Han sa også at det var deilig å skulle ha en vielse der det religiøse innholdet faktisk betydde noe for brudeparet, det var visst ikke så ofte.

Vi hadde en utrolig fin samtale om kjærlighet, ekteskap og tro, jeg gikk derfra hundre prosent sikker på at denne mannen kom til å holde en helt fantastisk gudstjeneste dagen etterpå!

På kvelden hadde vi enkel middag med alle gjestene våre, og allerede da var jeg rørt til tårer over at så mange tok seg tid til å reise langt og dele dagen med oss. Med unntak av storesøsteren min og mannen hennes, var alle gjestene tilreisende. Middagen var veldig koselig, men siden vi skulle opp tidlig og ha en lang dag på lørdagen, ble det avsluttet ganske tidlig. Det var i grunnen godt, for da fikk mannen min og jeg ligget på rommet og snakket sammen og bare kost oss før den store dagen.

Siste natt som samboere var utrolig spesiell. Jeg kjente at jeg ikke kunne bli lykkeligere, og jeg hadde absolutt ingen nerver. Det har jeg i grunnen aldri hatt, det finnes ikke tvil om at dette er det rette.

Jeg våknet en del ganger i løpet av den natten, fordi jeg er plaget med tett nese pga. allergi. Var litt fortvilet og redd jeg skulle se helt ødelagt ut dagen etter, og i grunnen så jeg ikke så bra ut. Rød i øynene og hoven under, og med et kledelig rødt utlsett i ansiktet.

Men likevel, jeg følte at det ikke gjorde noen verdens ting dagen etterpå. Jeg tror faktisk aldri jeg har vært så rolig som jeg var den lørdagen. Vi sto opp i 8-tiden, spiste frokost halv ni, før mannen min tok med seg faren sin for å handle inn allergimedisiner og litt annet jeg ville ha på plass i løpet av dagen. Jeg gikk i dusjen og ble hentet av søsteren min rett før 10.

Var på plass hos frisøren klokken 10, og var spent på resultatet, for jeg har ikke hatt noen prøvetime eller noenting. Hun er søsteren min sin faste frisør, og det er ikke alltid jeg synes hun er så veldig fin på håret, men...

Kom dit med laaaaaaaangt hår, og frisøren gredde gjennom det og sa: "Du har jo veldig langt, tykt og fint hår da.. Tipper mange er misunnelig på det.." Jeg svarte at alt skal klippes av så fort jeg er gift! Da foreslo hun å klippe det da, så kunne jeg begynne ekteskapet med helt ny hårsveis. Litt risky kanskje, men jeg hadde jo roen på alt, så jeg sa kjør på! Hun klippet håret mitt til litt kortere enn skuldrene, krøllet det og satt det opp. Etterpå hjalp hun meg med sminken. Vi satt der i over 3 timer og skravlet og spiste frukt, sjokolade og kjeks (var vel kanskje søsteren min som spiste mest, jeg hadde ikke så mye matlyst..), og fikk brus i sjampanjeglass. Det var bare helt utrolig koselig, og en veldig fin start på dagen. Hadde en utrolig god kjemi med henne, og jeg er ubeskrivelig fornøyd med resultatet. Har aldri noensinne følt meg så vakker.

Var tilbake på hotellet litt etter klokken 13, og da hadde vi dårlig tid, siden vielsen begynte 14 og det tar minst 20 minutter å kjøre til kirken som ligger langt inni skogen. Søsteren min dro sammen med mannen sin og barna til kirken, og svigermor og svigerfar ble igjen for å hjelpe meg på med kjolen. Svigermor knotet litt med snøringen bak, men det gikk til slutt. 13:42 reiste vi fra hotellet, så jeg var litt nervøs for å komme for sent, men de kunne jo ikk akkurat begynne uten meg uansett, så det var jo ikke noe å stresse for. Svigerforeldrene mine spøkte litt med at jeg var jo alltid for sein, så jeg måtte jo komme litt sent til vielsen min også.

Vi var der ca fem over 14, og svigermor hjalp meg inn i kirken, rettet på kjolen og sørget for at alt var i orden. Svigerfar tørket tårer både på seg selv og meg. Kirketjeneren gikk opp og ringte med klokken, og da så svigerfar ned på meg, og jeg kunne se på ham at han også synes jeg var vakker. Preludiumet begynte, og rett før dørene ble åpnet, hvisket svigerfar: "Jeg er så glad Trygve har valgt akkurat deg!" Kirketjeneren åpnet dørene og jeg klarte ikke holde tårene igjen lenger da jeg så mannen min stå der oppe med tårer i øynene. Så jeg gråt meg hele veien ned til alteret, og det var rett og slett bare magisk stemning i den bittelille kirken.

Vielsen var finere enn noen annen gudstjeneste jeg har vært med på. Det gikk fort, og plutselig var vi erklært rette ektefolk, og jeg var lykkeligere enn ord kunne beskrive.

Da vi gikk ned kirkegangen igjen, hvisket min mann: "Du er nydeligere enn jeg noensinne kunne forestilt meg. Jeg regnet jo med at du ville være pen, men dette overgår absolutt alt annet." Og da begynte jeg å grine igjen... 🙄

Vi gikk ut på kirketrappen, og alle gjestene kom ut i tur og orden og gratulerte oss. Og absolutt ingenting kan måle seg med det jeg følte da min svigerfar klemte meg hardt og sa: "Gratulerer fru Gjeruldsen!" Jeg tror det var da det virkelig gikk opp for meg!

Vi ville ikke ha noen spesiell bryllupsbil, så vi lånte svigerfar sin Avensis, siden den er større en vår. Ble veldig overrasket, og på nytt rørt til tårer, da vi så at de hadde festet hjerteformede ballonger og et stort ark hvor det sto Nygift på bakruta.

Med mannens forlovere i baksetet, kjørte vil til Kongsvinger Festning hvor bildene ble tatt i nydelig vær. Det blåste en del, men det var bare kult, for det ga bildene mer liv.

Tilbake på hotellet fikk vi servert velkomstdrink og første skål. Fikk tittet litt på gavene og snakket med gjestene før middagen var klar. Maten var helt fantastisk, og de på hotellet gjorde en utrolig god jobb med servering av drikke og rydding (hadde koldtbord). Alle fant noe de likte.

Trygve var den første på talelisten (bortsett fra velkomsttalen), og talen hans overrasket meg veldig. Den var utrolig rørende, helt nydelig og morsom. Helt perfekt! Etterpå var det min tur, og jeg gråt og gråt, men fikk da sagt det jeg ville si likevel.

Da storesøsteren min holdt tale, fikk jeg overrakt en liten kiste som faren vår har laget for mange år siden, som hun hadde klistret et kort hvor det sto Nostalgikisten på. Oppi der hadde hun puttet leker jeg hadde vært glad i, bilder av oss to, tegninger og en kjole jeg hadde som baby. Da jeg så bildet av mamma og pappa oppi der, begynte jeg et øyeblikk å hulkegråte. Det var uten tvil den mest rørende av alle gavene vi fikk. Trygve sin forlover holdt en kort og tårevåt tale, og den var også veldig fin. Alle talene utover kvelden var bare nydelige, det ble sagt så mye fint om oss at jeg nesten ikke kan tro det.

Vi hadde egentlig bestemt oss for å ikke ha brudevals, men ombestemte oss, så det ble en dans likevel. Etterpå ble kakene servert, og det var synd jeg var så mett. Orket nesten ikke noe kake, og i tillegg hadde vi fått en svæææææær marsipankake vi ikke hadde bestilt noe sted, så vi fikk rett og slett ekstremt mye kake til overs. I morges ringte vi et eldresenter og ga vekk en del kake, noe tok søsteren min med seg hjem og noe ble sendt med andre gjester. Vi kaster ikke mat i denne familien, nei!

Vi tok kvelden ganske tidlig, var dauslitne begge to og gledet oss sånn til å komme opp på hotellrommet og bare være oss tok. Elsket kjolen min, men det var også utrolig deilig å få den av, den er tung!

Sov veldig godt den natten (heldigvis mindre tett i nesen), hadde en superkoselig frokost med familie og venner i morges og har hatt en fin kjøretur fra Kongsvinger til Kristiansand. Nå er vi på hotellet ved dyreparken, har vært på kino og skal straks legge oss. Måtte bare "kose litt med Macen" som vi sier.

Har ingen bilder ennå, dere kan få se tre bilder jeg har tatt med mobilen, mer tror jeg ikke jeg legger ut på dette forumet. Føler bryllupsbildene er så private, vil ikke dele dem med hele verden.

Sånn så jeg ut en stund hos frisøren. Var litt nervøs da, men det ble heldigvis betraktelig bedre.

Kakebordet, med mye kake. Måtte ta bilde for å legge ut på Twitter og spørre om noen ville ha litt.

Kjolen etter jeg tok den av, var som sagt deilig å få den av, og selv om jeg elsker den, er jeg glad jeg ikke skal bruke den flere ganger. Den var svær og veldig uhamslig.

Dagen var rett og slett langt mer fantastisk enn jeg i det hele tatt kunne ha forestilt meg på forhånd. Det ble prefekt, jeg vet at noen småting gikk galt underveis, men jeg kan rett og slett ikke huske hva noe av det var. Det eneste som betyr noe er at jeg fikk verdens beste ektemann og at kjærligheten mellom oss nå bare skal vokse for resten av livet!