Her i gården var det jeg som fridde.
Vi hadde vært sammen i mage år, og familien hans hadde spurt han mange ganger om han ikke snart skulle fri til meg. Jeg forsto at han aldri kom til å ta motet til seg for å fri til meg, å jeg tenkte at jeg skulle ta saken i egne hender. Jeg tok med meg ei venninne for å se på ringer, og fant de perfekte ringene med en gang. Jeg måtte velge mellom to datoer, skuddårsdagen eller åtte års dagen. Åtte års dagen kom først, og vi var i Kos med min far, hans kone og mine to yngre søsken. Jeg bestemte meg for at jeg skulle fri den dagen. Familien min og hans viste at jeg skulle fri den dagen, og jeg hadde fortalt det til noen venner. Noen av vennen mine begynte å spørre meg om hva jeg skulle gjøre hvis han sier nei... Dette gjorde meg nervøs. Jeg fortalte min bedre halvdel at vi skulle ut å spise alene vi to, og feire at vi hadde 8 års dag. Han hadde vært ute på dagen og sett seg ut ett sted vi skulle spise. Jeg gjorde meg klar, og fikk gjemt ringene i veska uten at han så det. Under middagen ble jeg veldig usikker på om jeg turte å gjennomføre dette. Jeg hadde tenkt til å gjøre det under hovedretten, men det klarte jeg ikke. Vi bestilte dessert, og jeg fant ut at nå måtte jeg gjøre det, eller bare glemme det. Jeg tok motet til meg, og tok frem ringene, begynte å snakke, og han svarte før jeg ble ferdig. Jeg kan ikke si at jeg snakket lenge, men han avbrøt meg, og svarte "selvfølgelig jenta min, så vil jeg gifte meg med deg. Jeg elsker deg jo". Trur aldri jeg har vært så lettet i mitt liv. Vi bestemte faktisk dato der og da, og han var så stolt når vi kom tilbake til hotellet. Jeg gikk opp på rommet for å ringe hjem til foreldrene våres for å fortelle den store nyheten, mens han snakket med alle i baren, og viste frem ringen. Når jeg kom ned, kom hotelleieren løpende mot meg, og heiv seg rundt halsen på meg og gratulerte meg med forlovelsen, og vi fikk fri bar resten av kvelden

Vi har vært sammen i over 8 år, og jeg har vel hintet (les: mast) i minst 4-5 om at kanskje vi skal gifte oss etterhvert. Vi har hele tiden visst at det er oss, og han har sagt at etter studiene er det på tide. Vel, han er ferdig med sine, jeg er ikke (mastergrad). Han prøvde seg på at "du er jo ikke ferdig", hvorpå han fikk et meget stygt blikk tilbake

Uansett, vi var i London, tok en drink på den lokale puben, og ble plutselig enige. Han hadde tenkt å fri tidligere samme dag, men planen hans funka ikke (heldigvis, liker ikke overraskelser). Perfekt for oss og jeg er så glad! Dette var i januar, vi gifter oss neste sommer, og jeg har såvidt startet å planlegge!

Hverken eg eller min kommende er spesielt romantiske. Samtidig har me bestemt oss for å passe på å ta vare på hverdagen og sørge for at hverdagen vår med alt det den inneholder av henting og kjøring, lekser, middagslaging, kjøring til aktiviteter osv skal vere så god som mulig.

Me hadde snakka sammen i lengre tid om at me vil gifte oss. Me var så vidt innom butikk og såg litt på ringer. Sjekka også på nettet litt, og fant nokon ringer som me likte. Bestilte dei, og dei kom i posten etter ei uke eller to.

Den dagen dei kom i posten var ein torsdag som me hadde gutta til min kommende, dei bor hos oss annankvar veke. Det var som vanlig lekser og middagslaging og alt det andre som skjer ein vanlig ettermiddag. Leksene var gjort, tv'n blei slått på, lasagne stod i ovnen, og eldstemann på ni år lurte så fælt på kva som var i pakka som var kommet i posten den dagen. Me visste jo det godt, men mens kjøkkenklokka peip for å sei at lasagnen var ferdig og tv'n stod på halvfull guffe, åpna me pakka mens eldstemann nysgjerrig fulgte med, fann ringane inni esken og tok dei på. Vips! så var me forlova, før middagen blei spist og me suste av gårde til julegrantenning

Kanskje ikkje det mest romantiske, men me likte det sånn som det blei